University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De Insulto Walwyny ad Inperatorem.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De Insulto Walwyny ad Inperatorem.

Lucius knew wel sire Wawayn,
& he hym ful wel ageyn;
Ilk on oþer auisement sett,
But þemþerour ful wel he let;
He hoped wyþ Wawayn for to fight,
ffor he was man preised of myght,
& ȝif he myghte ascape of chaunce,
Þer-of at Rome wold he auaunce.
Right anon no þrowe abyden,
But swyþe smertly to-gydere riden;
Þeir schaftes schiuered, & fleye in feld,
But þey fel nought, ne donward held;
Gode were þer brunyes, & stronge of maille,
Þer-fore þer dyntes myghte nought vaille;

480

Wiþ swerd to smite þen þey hem hasted,
On many manere ilk oþer tasted
Ilk oþer to slo, ilk oþer to wounde,
How eyþer myght oþer brynge to grounde:
Þei proued byneþen and a-bouen,
Wyþ swerdes poyntes sadly þei schouen;
fful wel þei couþe ilk oþer assaye,
& þer as was peril ilk oþer affraye;
fful sone schuld eyþer to deþ haue gon,
ȝyf þey nadde be let of non.
Þe Romayns perceyued þer bataille hard,
& relyed þem to þe standard,
& come to socoure þemperour
Þat was in a perilous stour;
fful litel failled he nadde ben lorn.
Þen were þe Bretons bakward born,
Bretons wyþ-drowe, & Romayns wonne,
& many on ouer riden & ronne.
Þer was Wawayn in gret doute,
Þe pris of Rome was hym aboute;
Ohel & he a-scaped þorow,
& wente & teld hit til Arthorow
Þat þey had ben at þat standard,
& ner al slayn, & dryue bakward.