University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De ludo inter Coryneum & Gogmagogum.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De ludo inter Coryneum & Gogmagogum.

Coryneus first vp he stirt,
& wyþ a cloþ his body gyrt;
Strait in þe flank dide hym lace,
& com & stod forth y þe place.

65

Þen Gogmagog ros vp sone;
He hadde hym dight, & was al bone.
Þe firste pul so harde was set
Þat þeyr brestes to-gyder met;
Þeir handes ouer bakkes þey caste,
Syde to syde was set ful faste;
Þer was turn ageynes turn;
Þat waykest was, byhoued spurn.
ffor-setten byfore, & eke byhynde,
Wyþ crokes ilkon oþer gan bynde;
Oft aboute ilk oþer þrew,
þe stem stod vp, so þey blew.
þey handled boþe sore þer nekkes;
Chynnes, chekes, gef harde chekkes;
Þeyr teþ gnaisted wiþ nose snore,
Hurtlede hedes set ful sore;
Ilk oþer pulled, ilk oþer schok,
Wiþ fet in fourche ilk oþer tok.
Wyþ trip forsetten, ilk oþer to gyle,
In lyft in wryþyng þey sayed vmwhile;
Ilkon fro erthe dide oþer ryse
Wyþ strengþe more þan wyþ queintise.
Gogmagog proued his strengþe,—
Twelue cubyte he was in lengþe,—
In armes Coryneus he laught,
& on hym drow so strong a draught
þat þre rybbes brosten in his side,
& had ner cast him [at] þat tyde.

66

Þen was Coryneus a-schamed
Þat he was for þe geaunt lamed;
He recouered his strengþe for tene,
Of skaþe wold he hym no more mene;
Wyþ þat þe geaunt [anon] he hente,
& in his armes so hym wente
Þat Gogmagog gan to swowene,
& bar hym wyþ þe bank [a]doune;
Doun of þe roche he let hym falle—
þerfore ffaleys men gon hit calle;—
Er he cam doun, was flesche & bon
Al to-ryuen fro ston to ston.
A gret þrowe þer he lay ded,
Þe water of his blod was red.