University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De blandiscione Cesarys.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De blandiscione Cesarys.

Wel couþe he paye þe couetous,
& wynne þe wille of þe enuyous;
& ful wel couþe bere hym meke
When his strength was for to seke.
He wiste þat þe frenche men were fykel,
& how þey forcedem agayn hym mykel;
& his men were yuel dight,
Wery & wounded al in fight;

159

Leuer hym were in loue þem loute,
Þan in bataille to ben in doute;
Þe Bretons hadden hasted hem so,
Þat tyme in dede myghte þey nought do.
Wyþ faire wordes hem to hym drow;
& gaf hem giftes & richesse ynow,—
ffor of his giftes he was ful large,
ffor schame þey moughte hym namore charge;—
& more he byhet, þan gyue he myght,
Þe Bretons to wynne wiþ force & fight.
To pore men he gaf fraunchise,
& cleymed þeym quit of þer seruise;
Þo men he hadde flemed þe contre,
To comen ageyn he gaf hem fre,
& to haue þer heritage,
& restored þeym of here damage.
Þerfore when þis grete lordynges
Seyen Cesar ofre þem swylke þynges—
Gold & syluer atter wille—
In pes þey held hem alle stille.
Mikel ys richesse of power!
ffor sone had he bated wo & wer,
Sone had he turned wrong to right,
Sone had he blent þe coueytous sight,
Sone made he frend þat er were wroþe,
Of Cesar & þe ffrankysche boþe;
ffor þo þat hym byforen hated,
Wiþ hys gyftes were alle abated;

160

Þat schopen hym yuel & outrage,
Þey diden hym fewte & homage,
At his conseil for to lende,
Ageyn þe Bretons ȝyf he wold wende.
Whan sire Cesar, lord & sire,
Had pesed & swaged al þer ire,
He conseilled hym wyþ an engynour,
& dide hym make a merueyllous tour
In Boloygne: “Ordre” ys þe name.
So wrought ys non bot þat same;
By-neþen hit is in strange compas;
Brod & þykke þe gynnynge was,
& euere hit nareweþ rysande on heyght,
& semeþ griller & more streight.
Selcouþe stages ar þer-ynne,
Wyndowes cast, coruen wiþ gynne.
His tresor he leyde þer inne to lok,
Onlyke þer al þat he toke;
& hym self lay in þe tour,
When he dred hym of his tresour.
Two ȝer he dwelled þer in ffraunce,
& dight hit for werre in alle chaunce;
He sente to baillifs to gadere hym fees,
& reisede his truwage of his citees.
Whan al was gadered on ylk party,
In Ordre þey leide hit in tresory.
In two ȝer he dide hym dight,
& made hym to Brutayne right,
& dide hym dighte a fflute on flode,
Sex hundred gret schipes & gode,
& seide, “ȝit wyly make assay

161

“Vpon þe Bretons, spede how y may;
“Bot ȝif y may conquere Cassibolan,
“Y preise nought elles al þat y er wan;
“Al my conqueste preise y nought,
“Bot þe Bretons to trewe be brought.”