University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Hic natus est Brutus
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Hic natus est Brutus

Þe kynge dide his clerke calle,
& bad hem loke þer bokes alle,

30

‘What schold of þat child bycome,
Good or wykke, what maner dome.’
Þey seide, ‘þey founde (als þeym was wo,)
ffader & moder scholde he sloo,
& out of londe go for þat chaunce,
And siþen come to god cheuysance;
Passe he scholde mani a stour,
& syþen come to gret honur.’
Þey founde syþen, als þey seyde,
Þat of his burþe his moder deide;
His moder deide al so swiþe;
Þe child lyuede; þey were al bliþe.
Brutus, þus his name þey teld,
Whan he was of fiftene ȝer eld,
His ffader & he to wode þey went,
To venerye he gaf his tent;
An herde of hertes sone þey met,
At a triste to schete, Brutus was set;
He auysed hym opon an hert,—
Hys ffader passed bytwixt ouerthwert,—
& wyþ þat schote his ffader he slow;
Al vnwylland þat draught he drow.
Whan Brutus sey hys ffader ded,
He nyste what was best to red;
ffor deol & drede awey he nam
Tyl Grece fro when his fader cam;
Þe folk of Troye þer he fond,
Þat lyuede in seruage y þe lond.
Elenum, Pryamyes sone,

31

Wyþ sext þowsand þer gan wone,
& ȝyt mo lordynges ynowe,
Þat [þe] Gregeys to seruage drowe,
Þat Pyrrus held in his truage.
Achilles sone was þenne of age.
Brutus was þer bot a þrowe,
þat many his name gon wel knowe.
ffor his grete hardynesse,
ffor curtesye & for largesse,
Mykel louede hym his owen kynde,
& oþer til hym were ful mynde.
Grete gyftes þey gon hym gyue,
& seyde, “ȝyf we myght frely lyue,
“Ouer vs alle we wolde þe make
“Kynge, ȝyf þou wost vndertake.
“Oure folk ys waxen for þe maystri,
“& stalworthe are, & right hardy:
“ȝyf we had on þat we dredde,
“Þat vs in-til bataille ledde,
“& mayntened vs, & lered al so
“What in bataille we scholden do,
“Syker scholde he haue al oure seruage
“To ffredom brynge, or a-suwage.
“Seuen þousand now we are
“Of knyghtes to bataille ȝare,
“Wyþoute seriauntz & oþer pytaille
“Þat ar nought for to sette in taille.
“ȝyf þou wilt vnder-take þys þynge,
“We wyl þe make our alder kyng,

32

“& at þy biddynge we wyl bowe:
“Doute þe nought, we are ynowe;”
Als þey til hym spek often þus,
A bacheler men calde Assarakus
Was born y þe lond of Grece;
Of þat blod he hadde a spece,
ffor his ffader was Gregeys,
Hys moder of Troye, þe stori seys;
Hys ffader was a lordynge,
Þe most of þe lond saue þe kynge,
And gat hym opon bastardie
By on of Troye in rybaudie;
& for he gat hym on his rage,
He gaf hym in heritage
Þre casteles þat weren gode,
Tyl his cloþynge & his fode.
Hys brethren wold han reft hit hym,
Bot he bar hym so stout & grym;
ffor þe Trogens wiþ hym helde,
þe boldeloker bar vp his schelde,
ffor he was on þat wolde þem saue,
& at his castles recet to haue.
Wyþ his conseil & hys socour
Made þey Brutus þeyr gouernour.
Brutus sey & vnderstod
Hys folk was alle strong & god,
And hym self wel of myght
Þeym for to fende & to fight.
He dide enforce þe casteles wel;
Hys folk he warned ilk a del,

33

& bad hem to þe casteles drawe,
Þo þat were of Troyes lawe,—
Men & wymen & children ylkone
Þat to hym hadde mad þer mone—
& þider scholde þer godes lede,
Vntil þo casteles for doute & drede.
Whan þey hadde þer godes lad,
Byside þe casteles busked & spred,
& Brutus saugh his men wel dyght
All redy vnto þe fyght,
Brutus dide write a bref,
Vnto sire Pandras, kyng & chef;
Þys ys þe lettre þat he sent,
Þe latyn, y vnderstonde, þus ment: