University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Occisio Paganorum.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Occisio Paganorum.

When þe Bretons were spred aboute
In þer host, wyþynne & wyþoute,
Þen was slaughtere wyþoute pite;
Was non for merci ȝolden fre;
Þorow wombe & breste þe speres bot,
Hedes, handes, fet, of smot.
To arme þeym þey nadde no space,
Ne to fle had þey no grace;
ȝyf any fledde þat fle myght,
Þe merknesse saued [hem] þat nyght.
Octa & Ebessa o lyue þey tok,
At Londone in prison he dide þem lok.
When þis Payens were desconfit,
Toward þe norþ þey went ful tyt;
Northumberland, Scotland, þorow þey rod,
Als hit was fer, [boþ] long & brod.
Þo þat myghte no men iustise,
Al he drow til his seruise;
Ouer al he sette swylk pees,
Bettere neuere no man ches.
When he was kyng kyd & couþ,
He tok his gate toward þe souþ;
At Londone his Pasches he held,
Wyþ erl & baron, & knyght of scheld;
Byschopes, abbotes, he dide somoune,
& riche burgeyses, & oþer in toune;

325

He dide comaunde, vpon þer lyf,
Þat wedded men schold bryng þer wyf,
& oþere honeste of his meyne,
Man or woman, wheþer þey be;
Al he bad vntil his feste,
Þat were worþy & honeste.