University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
collapse section
De Gormundo de Aufrico.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


501

De Gormundo de Aufrico.

Gurmound was a noble knyght,
Of noble lynage, of mykel myght,
Stalworþe of body, hardy of wille,
He dredde noman for god ne ille;
Kynges sone he was of Aufryk,
Þat is in heþenesse a ful fer stryk;
Of al Aufrike was he heyr,
But þer-of ne tok he ward ne speir;
ffor, Aufrik he gaf til his broþer,
& seide he wolde purchace hym oþer,
He seide he wolde toward þe west,
By þe se syde, to make conquest,
& croune wolde he neuere bere
But he hit wan wyþ force & were.
Merlyn þe clerk longe byforn
Of Gormound spak, er he was born,
& seide, ‘þe wolf vpon þe se
‘Schuld do alle þe Bretons fle:’
Þus seyde Merlyn wyþ herte ful sor,
Þe Bretons tyme for euere mor,
Til Cadwal & til Conan
Þeir bones broughte ageyn wyþ man.
fful wel he cald hym ‘wolf of drede;’
He robbed oueral as he ȝede.
He purchased hym, þorow robberye,
Men ynowe, & fair nauye,—
An hundred & sexti þousand bolde
Of men of armes knowe & tolde,

502

Wyþouten gelde & maryners,
& sergauntz, & gode archers;—
Schipes he hadde, y ne wot how fele;
Alle he tok, & non wold spele.
Water & lond, long & brod,
He ouer sailed, & al þorow rode;
Ildes þorow ȝede, kynges ouer-cam,
Þeyr landes sesed, þer godes nam.
So longe he ferde o þe se sailand,
& kynges slow by se & sand,
Al holy his flute gan dryue,
Vpon Irland he gan aryue;
Þe lond sone til hym gan falle;
Irische kyng he dide hym calle;
Þen seide he ‘he wolde to Bretaigne,
‘Wiþ Bretons to make a newe bargayne.’
Saxons were manie ȝyt in þys lond,
Þorow trewage þat men þem in bond,
& when þey felde hem ought of might,
In Hengistes landes þey claymed right,
Thwancastre, Lyndesye & Kent,
Of þyse Hengist furst hadde rent,
& þat he gaf Octa his sone,—
By Scotland þer gan he wone;—
Þey chalangede hit of auncestrie,
Al þat was Hengistes partie;
Ofte þey wan hit þorow dynt,
& often hit a-geyn þey tynt;
Often þer-fore þey gaf hostages,
& also ofte made þey homages;
To þe Bretons oþ þey swor,
& often ageyn þer oþ þey for;

503

Neuere held þey lenger feyþ ne ryght
Þan þey sey tyme & terme of myght,—
Þat a kyng was ded or doune,
Or ȝyf a feble on hadde þe croune;—
Þenne þey ryse, on Bretons ronne,
Vmwhile þey les, vmwhile þei wonne;
ȝyf a discord were bitwixt þe Bretons,
Euere medlande were þe Saxons;
On wham-so ros contek or wo,
Þe Saxons were redy þeym to slo.
Northumberland was al þeyr home,
Þere þey wonede, þennes þey come;
Hit was gyuen þem first to bigge,
Al wast was hit wone to ligge;
But þer dwellynge mended þat contre
Wel bettere þan hit was wone to be.
Of Gurmound ȝede þe word ful wyde,
Þat alle landes he wolde þorow ryde;
Payen he was, þey herde wel telle,
Cristen men to struye & quelle.
When þey herde of hym þus speke,
Þey hoped þan he scholde þem wreke;
Wyþ þe Bretons þei made al pes,
Þe whiles messegers þey ches,
& sente til Gurmound ouer þe se,
& hette ‘to holde of hym þer fe
‘Wyþ þy he wolde come to Bretaigne,
‘& gyue hit þem, & be cheftaigne,
‘& be hym self lord & kynge,
‘Wyþy þey helde of hym þeir þynge,
‘Þat leuede on his owen lawe,
‘& brynge þe Cristene alle of dawe:

504

“ffor ȝe ar Payen, & so ar we;
“O lawe we wolde þat al schuld be,
“& swylk a kyng wolde we haue
“Þat þe Payen lay might saue.”
ffaste hym bisoughte, & þus þey hym het,
So þat Gurmound mad redy his flet,
& seide ‘he wolde auenture his chaunce,
‘Hys Payen lay for to auaunce.’
To schipe he wente at a tyde,
O Northumberland he gan ryde.
Gurmound acorded wiþ þe Saxons,
‘To voide þe lond of alle þe Bretons,
‘& gyue hit þe Saxons in fe ageyn.’
Of þys made þey foreward certeyn,
& þat þey schulde gyue hym truwage,
& þer-til swore, & gaf hostage.
Oueral þenne was sorewe & drede
Whenne þe Payens gonne to sprede!
ffor þey of noman hadde mercy,
But alle deide delfully;
Þe Cristen blod [þat] er was gentil,
Was turned to Payen so vyl.
Þe Saxons ledde þe Aufrykans,
& destruyed þe Cristen wans;
Knyghtes, clerkes, to deþ were don,
& namely alle religion;
Was non spared of Cristen tonge,
Neyþer womman ne childre ȝonge.
Byschopes, abbotes, þat reliqes had,
When þey fledde, a-wey þeym lad,

505

& manye in þe erthe þey dalf,
Þat now men fynde on many half;—
Crosses, belles, men haue founden,
In welles, in watres, vp haue wounden,
Þat tyme were casten, so to saue,
ffor þey myghte nought alle wyþ hem haue;—
Cors seyntes bones wyþ hem bare;
& hidde in erþe manion ȝut are.
Alle fledde þat fle might;
Þe hardiest was ful sore afright.
Theof, þe erchebischop of London,
To wode he fledde, & was nought fonden;
Sire Thadok, þe erchebischop of ȝork,
He liuede in kerres, as doþ þe stork;
Þey liuede wyþ herbes of þe ryuers,
In wast, wyþ bestes, at stedes sers;
Non þeym tok to castel ne tour,
ffor þey wyste of no socour;
Halles, chaumbres, alle þey let,
To Walys fele fledde on fet.
& somme þat mighte hauen hent,
In schip to litel Bretaigne went;
Þe mene folk & þe poraille
ffledde in to Walys & Cornewaille.
Þe kyng fledde fro cost to cost,
ffor he myght gete to-gedere non host
Þat durste stande Gurmound agayn,
Erl, baron, knyght, ne swayn;
Ne þe kyng durst hym nought se,
ffor non wilde stande, but alle wold fle.

506

Seint Bede telles in his gestes
How þe Bretons brak Godes heste[s]:
Why þat meschaunce gan on þem falle,
In his bokes he writes hit alle.
Of eighte þat he wrytes, y telle þe þre,
In stede of an autorite:
Propre profit, & pryue hate,
ȝonge mennes conseil þey toke algate;
ffor by alle þyse þre þey ches,
And mest þorow þyse, Bretayne þey les.