University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Responcio Lucii Inperatoris.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Responcio Lucii Inperatoris.

Þenne seyde þemperour to þise þre,
“To turne ageyn, hit schal nought be.
“ffraunce ys myn, þider wol y go;
“ffor ȝif y lese hit, me schal be wo;
“& ȝif y ha lore hit at vnskyle,
“Y schal hit wynne eft when God wyle.”
Þus he seide, for wel he wende
Þey hadde no force Fraunce to fende.
A knyght þer was, hight Quyntalyn,
Syb þemperour, & his cosyn,
Contrariously to Wawayn spak,
& vyleynlike he gan hym lak:
“Bretons,” he saide, “ar bot auaunturs,
“& manace mikel at rebours;
“Þer bostful wordes ar nought to seke,
“Þer dedes ar nought worþ a leke.
“Ȝe manace ay ‘hit schal ben so;’
“Ȝour dedes ar noughte þat ȝe do.
“Al day bostfuly ȝe þrete;
“Doþ hit in dede! manace ȝe lete!”
Wawayn hym listed, & gram low,

443

But smertly out his swerd he drow,
& smot his hed of þer al quit,
& bad his felawes horse þem tyt,
And seyde vnto þe Romaynes alle,
“Bretons schul rise, & ȝe schul falle!
“Ȝow were wel bettere at Rome burgh,
“Þan reyse baner a-geyn Arthurgh!”
Þer-wyþ sire Wawayn his hors hent,
& homward alle þre þey went.