University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De obsidione ffrolly per Arthurum.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De obsidione ffrolly per Arthurum.

ffrolle fledde faste to Parys,
Hit was þe strengest cite of pris;
He knew no bettere recet to haue
Ageyn Arthur, þat myghte hym saue;
Night & day dide his trauaille
To warnische þe toun wyþ vitaille.
Mykel folk to Paris fledde,
& Arthur þider faste hym spedde;
& Arthur vnderstod ful wel
Þe purueaunce of ffrolle ilka del;

377

Þer-fore he hasted his sege to sette,
His purueaunce for to lette.
Arthur byseged hym so streit
Þat ffrolle mighte wyþ no deseit
Of vitaille helpe hym at nede,
By londe ne by water lede
Ner al a monþe, as men teld,
Þat ffrolle þe cite of Paris held;
& al þat tyme Arthur þer lay,
He ne remued night ne day.
So mykel folk was þer-ynne,
Þe raþer bigan þer fight to gynne;
Hit was despended, þat þey in drow;
Þey hadde no tyme to drawe inow;
ffor hunger gan þey make mone,
Men, women, & childre, ilkone.
ȝyf ffrolle wylde as þey wolde,
Þe toun had ben ful sone ȝolde;
Þey preied ffrolle þorow þe burghe
To make pes wyþ kyng Arthurghe.
ffrolle saw þey pleyned þem sore,
& þer vitaille was namore,
& seye wel þey alle wylde
Þe toun vntil Arthur ȝylde;
& [þat] þought hym schame & vyl;
Hym self had leuere be in peril,
& auenture hym his deþ to take,
Þan wyþ his wille Parys fursake;
“Strengþe of body or wille y fonde.”
Tyl Arþur he sente his sonde:
‘ȝyf þat he wilde bytwyxt þem to
‘To-gedere fighte, wyþoute mo,

378

‘& whilk of þem were ouer-come,
‘Or slayn, or wyþ force nome,
‘Tak hym þe lond til his wylle,
‘So þat þe folk nought ne spille.’
Þat bode cam Arþur wel to hert;
His gloue he gaf vp al so smert,
& tok hostage o boþe partys,
Of Arthures host & of Parys,
Þe bataille scholde be in a pleyne
Bytwyxt two watres, Marne & Seyne.