University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
collapse section
Exe de Raptu Helene Regine Grecie.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Exe de Raptu Helene Regine Grecie.

Vnto þe schip was scheo brought:
Parys þe [duk] forgat he nought
þat he ne dide as Venus bad.
ffor þe quene comynge he was fol glad;
ffaire iueles forth þey drowe,
& schewed þe lady right ynowe;
& whyles þei richesse bifore hure caste,
Þer sayl þey drow vp by þe maste.
Þys lady Heleyne gaf no tent,
Me non of hures, how þe schip out went;
Wyþynne a þrowe, to mile or þre
Was þe schip wyþynne þe se.
Whan þey weren fro þe lond,
Parys tok þe quene by þe hond:
“Welcome,” he saide, “art þou to me!
“ffor þe cam y to þys contre;
“Now y haue þe, mykel is my ioye,
“Þy fairehede schal mende al Troye;

25

“Þou were me gyuen; þat gyft y haue;
“Al my trauaille, y vouche hit saue.”
Y kan nought sey of þat leuedy
Wheþer scheo was glad or sory;
Bot whan hure lord þe kyng hit wist,
Ioye to make him ne lyst;
After his barons alle he sent
& schewede hem how þat he was schent;
‘Þat a schip of Troye was comen,
Þe quene þorow treson þey nomen.’
Whan þei alle wiste þys grete despit,
Wiþ o wille þey seyde fol tyt,
Þei scholde neuere reste ne lende
To struye Troye wyþouten ende.
Here-fore bigan þe sorewe and peyne,
Þe slaughtre of Troye, for þys Heleyne;
Þys slaughter was yn bataille seer,
& lasted two & twenty ȝer
Bytwyxte þe Troiens & þe Gregeys,
Als þe stories wytnesses & seys.
At a batalle þat þey set,
Troye & Grece at ones met,
At which bataille þe Troiens lees,
& fledde fro þat mykel prees.
Þat mighte fle, fledde ay-whore,
& Troye destruyed for euere more.
Al þe werd makes ȝyt menynge
How Troye was struyed for þys þynge;
Clerkes wyse yn boke hit wrot,
Þorow whiche wrytynge wel alle hit wot;

26

Þey write þe names of þe kynges
& of alle þe oþer lordynges,
Whilke were men of most honur,
Þat fledde fro þe grete stour.
A gret lord of Troye þer was,
Men calde duk Eneas;
ffor þat grete slaughter he fled,
Hys sone Askaneus wiþ hym led;
Sone ne doughter had he namo
Whan he fledde þe cite fro;
In þe slaughtre a-monge þe pres,
Hys wyf Creusa, he hure les.
þys Eneas fledde him self to saue,
Hys sones lif & his to haue;
Wyþ mikel vitaille & tresor good
He charged twenty schipes on flood.
He dwelte longe in þe se,
& many perille ascapede he.
Wyþ alle þe wo þat he gan dreye,
He cam to þe lond of Ytalye.
(Italye was kalled þenne
Þe land þat Rome now standes ynne:
Of Rome þat ilke tyme was nought,
Ne longe after was hit wrought.)
Eneas þat had al þat trauaille,
What in se & in bataille,
Atte laste he gan aryue
In Ytalye, a lond plentyue.
By þe water of Tyber land þey nome,
By whilk water now standeþ Rome.