University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De bello inter Arthurum & Modredum traditorem.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De bello inter Arthurum & Modredum traditorem.

Arthur dide his flete eft dight,
To Romeneye þey redde þem right;
But er þey were of schipes nomen,

489

Er was Moddred a-geyn hym comen,
& letted hym to haue entre,
Þey mighte nought come vp fro þe se.
But Arthures men mighte wyþ trauaille;
ffalse Moddred þey gonne assaille;
& he a-geyn was ful bold.
ffor he hadde so siker hold,
Arthures folk were more schent;
ffor to þer schipes þey gaf þer tent
To stere þem boþe fer & hende,
Þey tenden nought hem self to fende;
Þey mighte hem nought fro arewes couere
While þey stode on bankes ouer;
Þer-fore were manie at meschef,
& þer lost was more gref.
As þey to londe fro botes stirte,
Many were slayn, & fele were hyrte,
& mescheuously þen fel such cas
Þat sire Wawayn slayn þer was,
& sire Agusel of Scotland
By hym lay ded on his hand;—
Þe soþe ne saw y write, ne how,
Wheþer þat bowe or swerd hem slow;—
& manye oþere were slayn þore,
Þat Arthur pleyned hem ful sore,
But non by þe tenþe del
As Wawayn & Agusel:
He had so mikel sorewe for þo
Þat he þoughte in non oþer wo;
Þeir sorewe myghte he neuere furgete;

490

Siþen eet he neuere gladly mete.
But whan his folk land had taken,
A party gan his sorewe ouer schaken;
Þen myghte Moddred haue no duree,
Ne no fot helden his meynee;
Þaw þey were fele, þey were nought prest,
Þey had be norisched in pes & rest,
Þey couþe nought fighte, ne to-gydere wone,
Ne at tyme stande ne schone,
Als Arthures folk in werre couþe,
Þat had hit vsed fro tyme of ȝouþe.