University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De blandicione Hengisty.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

De blandicione Hengisty.

Hengist wente wyþ þe kyng aboute,
To be syker for drede & doute,
& seyde, “y se hit on many gate
“Þat þou for me of summe hast hate;

269

“& y am—syker mot ȝe be—
“Hated for þe loue of þe.
“Þou art my sone, for þys skyle,
“Þou hast my doughter; as lawe hit wyle,
“Y am þy fader, als in honour
“To be þe a god conseillour;
“ȝyf þou wilt regne, trist on me wel,
“& help on my partie som del.
“ȝyf þou wilt greue þyn enemis,
“Y schal þe conseille by god auis,
“Send after my sone, sire Octa,
“& ffor his cosyn Ebsa,
“& ffor a noble knyght Kerdyk;
“in al Saxoyne nar non þem lyk;
“Þey ar fighters, & noble iustours,
“& queynte men & werreyour[s];
“Gyf hem lond y þe norþ to lende,—
“Þy werre comeþ euere in by þat ende,—
“ffro þyn enemis þey schul þe were,
“þat nought of þyn schulle þey dere;
“So myght þou haue, til þy deses,
“O þys half Humber þy lond in pes.”
Þen seyde þe kyng, “send after þo,
“& of þe beste, ȝyf þer be mo.”
Hengist hadde his sonde sone;
Þem to brynge þey were al bone;
Wyþ hem cam a fflute of fflode,
Þritty schipes alle gode;
Knyghtes þat wolde wende for wages,
Wyþ Octa wenten to þe ryuages.

270

After þat fflute, com ouer þe se
Schipes vmwhile by two or þre,
By foure & fyue, by six & seuene,
By eyghte & nyne, by ten & enleuene;
In a þrowe were mo Payen men,
Or al so manie, as were Cristen.
Þis seye þe Bretons, & were onoyed,
& seide þe kyng þe lond destruyed;
To þe kyng þey pleyned in curteys sawe;
“Payens ageyn þe Cristen lawe
“Bygynneþ gretly vs to greue;
“To wende a-wey, sire, gyue þem leue,
“Alle, or þe moste partye,
“ffor to Cristendom ȝe do vylenye.”
Þe kyng answered, & seyde, “nay,
“Y sente for þem; þey serue to pay.”