University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Responcio Merlyny.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Responcio Merlyny.

“Syre kyng,” he seyde, “certes nay,
“To opene my mouþ y ne dar ne may,
“Bot hit [be] a byhouely þyng at nede,
“Þat were warnyng or tokene of dede,
“& ȝit wyþ gret lownesse of hert,
“Þat pruyde turne hit nought ouerthwert.
“ffor ȝyf y spak þorow pride or bost,
“Oþer for scorn, ageyn my gost,
“Þat ilke gost þat in me wones,
“Þat al me kennes & al me mones,
“Out of my mouþ hit wolde hym drawe,
“Of my connyng reue me my sawe,
“Þat namore myght y þen spek wyþ mouþ
“Þan an oþer þat nought ne couþ.
“Þer-fore of swyilk priuete
“Þenk nought þer-on, but let hit be.
“Þenk on þat why þou me soughtest;
“Bryng þat til ende whi þou me broughtest:
“ȝyf þou wilt make a werk stedefast,
“Þat fair wyl be, & euere to last,
“Sent for þo stones, þere þey stande,
“Þat þe Geaunt broughte til Irlande.
“Rounde aboute, þen ar þey set;
“Out of Aufryke were þey fet;
“Ilkon on oþer ys set vpright,

308

“No man in erþe haþ no myght
“ffor to take doun a ston;
“Ne sette þeym eft ys þer non.”
Þen seyde þe kyng, & on hym low:
“Sertes, þat were selcouþ ynow
“Þat þo stones þat þou of seys,
“Ar so heuy, & of swylk peys,
“Þat non haþ force ne fuysoun
“To remue þem vp ne doun,
“& ar so fer ouer þe se!
“Who myghte þem þanne brynge to me?”