University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Oueral þenne was sorewe & drede
Whenne þe Payens gonne to sprede!
ffor þey of noman hadde mercy,
But alle deide delfully;
Þe Cristen blod [þat] er was gentil,
Was turned to Payen so vyl.
Þe Saxons ledde þe Aufrykans,
& destruyed þe Cristen wans;
Knyghtes, clerkes, to deþ were don,
& namely alle religion;
Was non spared of Cristen tonge,
Neyþer womman ne childre ȝonge.
Byschopes, abbotes, þat reliqes had,
When þey fledde, a-wey þeym lad,

505

& manye in þe erthe þey dalf,
Þat now men fynde on many half;—
Crosses, belles, men haue founden,
In welles, in watres, vp haue wounden,
Þat tyme were casten, so to saue,
ffor þey myghte nought alle wyþ hem haue;—
Cors seyntes bones wyþ hem bare;
& hidde in erþe manion ȝut are.
Alle fledde þat fle might;
Þe hardiest was ful sore afright.
Theof, þe erchebischop of London,
To wode he fledde, & was nought fonden;
Sire Thadok, þe erchebischop of ȝork,
He liuede in kerres, as doþ þe stork;
Þey liuede wyþ herbes of þe ryuers,
In wast, wyþ bestes, at stedes sers;
Non þeym tok to castel ne tour,
ffor þey wyste of no socour;
Halles, chaumbres, alle þey let,
To Walys fele fledde on fet.
& somme þat mighte hauen hent,
In schip to litel Bretaigne went;
Þe mene folk & þe poraille
ffledde in to Walys & Cornewaille.
Þe kyng fledde fro cost to cost,
ffor he myght gete to-gedere non host
Þat durste stande Gurmound agayn,
Erl, baron, knyght, ne swayn;
Ne þe kyng durst hym nought se,
ffor non wilde stande, but alle wold fle.

506

Seint Bede telles in his gestes
How þe Bretons brak Godes heste[s]:
Why þat meschaunce gan on þem falle,
In his bokes he writes hit alle.
Of eighte þat he wrytes, y telle þe þre,
In stede of an autorite:
Propre profit, & pryue hate,
ȝonge mennes conseil þey toke algate;
ffor by alle þyse þre þey ches,
And mest þorow þyse, Bretayne þey les.