University of Virginia Library

Search this document 

collapse section 
collapse section 
collapse sectionI. 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse sectionII. 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Henricus
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Henricus

To þe castel of douere me ladde þat were inome
Þo was þe frensse poer as here ouercome
Þo þouȝte lowis þat is poer him moste nede faile
& þe englisse preste were londone vp him asaile
So þat me spac of acord vor þe baronie
Vor loue him broȝte hiderward & þat was cortesie
& þe king him ȝef ten þousend marc vor is meschaunce
& he as in gode leue wende hom to fraunce
Sir Richard fiz le rei of wan we speke biuore
Gentil man was inou þei he were abast ibore
Vor þe erles douȝter of wareine is gode moder was
& is fader þe king Ion & biȝete him a porchas
Sire morisse of berkeleye weddede suþþe bicas
Is doȝter & biȝet on hire þe kniȝt sir tomas
Þo þis lond þoru godes grace to god pays was ibroȝt
Vor to abbe þe olde lawes þe heiemen turnde hor þoȝt

717

Tuelf hundred in þe ȝer of grace it was & eiȝtetene
Þat wiþ þe ȝonge king hii speke þat was isene
Vor to abbe as we sede er þe gode olde lawe
Þe king made is chartre & grantede it wel vawe
Þe gode lawes of forest & oþere þat wule were
Þe legat & þe erchebissop amansede þo þere
& alle þe bissopes of þis lond alle þat þer were aȝe
Þe legat þo it was aceled wende uorþ ouer se
& pandulf com in is stede & fram ȝere to ȝere
Me amansede alle þoru þe lond þat aȝe þe chartre were
Tuelf hundered as in ȝer of grace & nintene ich vnderstonde
Þe eire of iustize wende aboute in þe londe
& sir hubert de boru was hext Iustice of al þe route
& þere þis gode lawes hii despeplede al aboute
Þe olde quene ysabel þe kinges moder henri
Hir let to þe erl of þe march þulke ȝer spousi
& willam marchal deide þo þat longe worþ in mone
& atte nywe temple was ibured at londone
Þer after at westmunstre ar þe baronie bi sai
Hii crounede þe king ariȝt a witesoneday
It was as in þe ȝer of grace & tuelf hundred & tuenti ȝer
& as in þe verþe ȝer þat he verst croune ber
Þe newe worc of wesmunstre þe king bigan þo anon
After is crouninge & leide þe uerste ston
Þe king wende þo to canterbury & þe heiemen al so
To nime vp sein tomas body & in to ssrine do
Arst he adde ileye an erþe vnssrined vifti ȝer
Of engelond & of fraunce so muche folc þer com þer

718

Þat alle contreye aboute vnneþe auonge it miȝte
Þeruore hii nome him vp priueliche bi niȝte
Þe nexte ȝer þer after as in þe ȝer of grace
Tuelf hundred & to & tuenti in þe vaire place
Of þe noble munstre of salesburi hii leide þe uerste ston
Þat me not in cristindom vairore work non
Þer was pandulf þe legat & as hext of echon
He leide viue þe verste stones as uor þe pope þut on
Þe oþer uor vr ȝonge king þe þridde as me sey
Vor þe gode erl of salesburi willam þe longespei
Þe verþe uor þe contesse þe uifte he leide þo
Vor þe bissop of salesburi & he ne leide nammo
Þe nexte ȝer þer after was Richard of clare ibore
Þat was erl of gloucetre after is fader þat was biuore
Þe ȝongore willam þe marschal þat erl marschal was
Spousede þe kinges soster as god ȝef þut cas
As in tuelf hundred ȝer of grace & foure & tuenti þer to
Suþþe sir simond de mounfort spousede hire al so
Faukes de breute þat in engelond was longe
Mid king Ion & adde of him bedeuorde auonge
He astorede þe castel þulke ȝer wel þoru alle þinge
& sette þer uolk inou to holde him aȝe þe kinge
Þe king & heiemen of þe lond mid strengþe & mid ginne
& bilaye þe castel longe ar hii him miȝte iwinne

719

Hii nome him þo mid strengþe þeruore as riȝt was
Four score gode kniȝtes hii an henge alas
& sir faukes broþer sir willam de breute
In gibet hii were anhonge as to more vilte
A seinte marie day in heruest þat reuþe it was to se
& so hii miȝte lerni traitour to be