University of Virginia Library

Search this document 

collapse section 
 1. 
 2. 
 3. 
 4. 
 5. 
 6. 
 7. 
 8. 
 9. 
 10A. 
 10B. 
 11A. 
 11B. 
 12A. 
 12B. 
 13. 
 14. 
 15. 
 16. 
 17A. 
 17B. 
 18. 
 19. 
 20. 
 21A. 
 21B. 
 22. 
 23. 
 24. 
 25. 
 26. 
26. The Journey of the Three Kings.
 27. 
 28a. 
 28b. 
 29. 
 29. 
 30. 
 31. 
 32A. 
 32B. 
 32C. 
 33. 
 34. 
 35A. 
 35B. 
 36. 
 37. 
 38. 
 39. 
 40. 
 41. 
 42. 
 43. 
 44. 
 45. 
 46A. 
 46B. 
 47. 
 48. 
 49A. 
 49B. 
 50. 
 51. 
 52. 
 53. 
 54. 
 55. 
 56A. 
 56B. 
 57. 
 58. 
 59. 
 60. 
 61. 
 62. 
 63. 
 64. 
 65. 
 66. 
 67. 
 68. 
 69. 
 70A. 
 70B. 
 71. 
 72. 
 73. 
 74. 
 88. 

26. The Journey of the Three Kings.

[_]

Trinity Coll. Camb. MS. 323.

Wolle ye iheren of twelte day,
Wou þe present was ibroust
In-to betlem þer iesus lay?
þer þre kinges him habbet isoust,
a sterre wiset hem þe wey.
suc nas neuer non iwroust,
ne werede he nouþer fou ne grey,
þe louerd þat us alle hauet iwroust.
Þre kinges seten in here þede,
boþen yonge men & hore,
ho iseien one sterre scinen,
ne seien ho neuer none more.
wel ho wisten wou hit hede,
wise men & witti of lore,
þat iesus was icomen for nede
so hit was iquidded yore.
Þre kinges for ho it herden quidden
þat iesus wolde ibore ben;
þe time com ase ho herdden siggen,
a briste sterre ho gunen isen.

40

ha gunnen bone for to bidden,
loc bi-gunnen to greiþen heo,
mirre & stor, gold þet þridde—
huc on of hem brouste þe þre.
Foret þe kinges gunnen iwenden,
þe sterre bi-gon for to springen,
þe on sait, ‘gold we sculen him beden
so me scal to riche kinge.’
‘þe stor is god to prestes nede.’
þe þridde, ‘mirre we sculen him bringe.’
heo comen into heroudes þede
& þer heo herden sotele tidinge.
Þo heroudes herde þe kinges speken,
of alle his blisse he was skere;
ful ney is herte wolde to-breken
& þan he madam glade chere:
‘hendi kinges, fer at-reken,
sechet þat child & comet eft here.’
on him he þoute to ben awreken,
if he wiste on londe wer he wer[e].
Þe kinges weren of fer icomen
þet seli child for-to sechen,
a present ho heden vnder-nomen—
wel was hem þat ho it geten.
þer comet an angele atte frome
& waket hem ase ho gunnen to slep[en],
& bid hem þene grimme gome
Heroudes & is lond fur-leten.
Of þe boru heo gunnen riden
al þoru heroudes rede;
þe sterre was boþen sotel & sene,
into bedlehem heo hem con lede

41

to him þat weldet sonne & mone,
blosmen boþen wite & rede—
lowe he liste ut of is trone
to sauen us alle quike & dede.
Þes cnistes weren a-cneu iseten
& heret þet child of hende hewe;
þau he lutel were þe yet,
for king heo him ful wel icnewe.
þre kinges þe hauet igret,
ibrout heo habbet a present newe.
he bit þat heroudes lond fur-saket—
an angel us saide he nas nout trewe.
Þes kinges were boþe some & saiste,
& under-fongen was here sonde;
a sclepit al þat ilke naiste
ase trewe wid-uten niþe & onde.
þer com an angel & hem awaste
& dede hem wel to under-stonde,
& þene riste wei hem taiste
hammard in-to here owene londe.
Þer he godes wille wrouten,
þe riste-wise king wid-uten rous,
heuene king, ful hei icorn,
iborn was in an asse boss;
her e werede an croune of þorne,
in worlde he ede wit-uten scoes.
þenc þou, mon, þat tou ne bee lorn
for alle dedis þat tou doest.