University of Virginia Library

Search this document 

collapse section 
collapse sectionI. 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse section 
 I. 
 II. 
 III. 
 IV. 
 V. 
 VI. 
 VII. 
 VIII. 
 IX. 
collapse section 
  
  
  
collapse section 
  
 1. 
 2. 
 3. 
 4. 
 5. 
 6. 
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse sectionII. 
  
collapse section 
 I. 
 II. 
  
  
  
XLIV. Her is a luytel Sarmoun, þat is of good edificacioun.
  
  
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

XLIV. Her is a luytel Sarmoun, þat is of good edificacioun.

At a Sarmoun þer I seet
A comely clerk Ich herde crauen,
Wyse wordes he þer speek
Þe Mon þat wolde in herte hauen;
Ich herde ffrere Henri spellen:
“Lete no sunnes in ow dwellen;
Þe Mon þat is taken in dedly synne,
He may wel witen In wo to wellen.

477

“A þing hit is þat we schul do,
Þe Mon þat þenkeþ to liuen in le:
Schrift to taken, and þat be tyme—
We haue no Borwes heer to be;
Whon we hauen, to holde faste,
We ne mowe raples þorw þo þre
To Bere þe croune to-fore þe kyng
Þat for vs þolede deþ on tre.
“He þat for vs þolede deþ on tre,
Þou Rihtwys lord, þou deme so:
Wis vs to þat ilke stude
Þat euere is wele and neuer wo.
God, lete neuere vr wille vr wit be-swiken,
ffor whi, vr soule for to slo.
Ihesu crist, þou mihtful kyng,
Þou haue merci on me and mo.
“Mon on Molde, þou mak þe ȝare
A-ȝeyn þi deþ on domes-day;
Þenk vppon þi muchele neode,
Wher þi soule resten may—
Heuene or helle wher hit be-tydeþ,
Þou maiȝt wel witen þou liuest þer ay.
Crist schild vs from þat ilke stude,
Þer no mon oþer ne mene ne may.
“Mai no mon oþer hem bi-menen,
ffor sek and sori heo þer se;
Þer is hot and cold and hunger wiþ
And þretes—þo beoþ vuele þre,
ffurst and hunger and þesternesse,
Þat euere schal lyue wiþ-outen lee.
Crist schild vs from þat ilke stude,
ffrom Bale þer neuere no bote ne be.
“Ne miht þou seo, synful Mon,
So doþ þe ffisschere wiþ his hok:
Hou he teseþ on þe Banke
A brodly breyd I þe Brok;
Comeþ þe ffisch and fongeþ hit,
So wroþly wrieþ on þe Crok,
Þe ffisch is be-wyled þorw þe worm—
So wo is þe ffisch þat he hit tok.

478

“Hok bi-tokeneþ helle-pyne—
What helpeþ hit to hele wiþ þe?
Wommon is worm, þer heo is wikke—
May no mon þorw his sunnes se.
Þe Mon is ffisch and fongeþ hire—
Him weore wel betere to leten hire be,
To huyden his hed and hiȝen a-wey,
ffrom dedly synne þer-with fle.
“Þis prechours þat bi-foren vs speken,
Wel liht a Beren heore tonge in wold
To wissen vs to þat ilke stude,
So holy writ hit haþ hem told.
Ȝif we wol lusten to heore lore,
We ouȝten be fayn, and ful bold
To wonen in þat ilke stude
Þer Ihesu crist þe Iudas solde.
“Þer Ihesu crist þe Iudas solde
He lene vs lust in lawe to lyuen,
Wit and wisdam to vnderstonden,
Wiþ schrift al for to schruden vs here.
Ȝif we haue wille to wikkedlek,
God lete vs þere stunte and stere;
He deme so lord at domes-day
Þat we mote, lord, in þi wey fere.
“In þi wey fere, lord, I wolde ben,
To wonen in þat worþli won.
Heo þat on þi lift hond leuen,
Wel grislych hit is whon þou art gon:
A ben I-haried in to helle-pyne,
To Bale þer neuer ne bote nis non.
He þat al þis world schal demen,
Þou Rihtwys lord, þou rewe on Mon.
Amen.”