University of Virginia Library

Search this document 

collapse section 
collapse sectionI. 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse section 
 I. 
 II. 
 III. 
 IV. 
 V. 
 VI. 
 VII. 
 VIII. 
 IX. 
collapse section 
  
  
  
collapse section 
  
 1. 
 2. 
 3. 
 4. 
 5. 
 6. 
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
collapse sectionII. 
  
collapse section 
 I. 
 II. 
  
  
  
  
  
collapse section 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Allas, Bernard, þat I scholde se
Mi sone hongen bifore my feete!
I seide: ‘Sone, let me dye wiþ þe,
Er þen þou þi lyf for-lete!
Mi sone, my lord and al my gle,
Þou hast euere be Milde and swete:
But þou haue pite now of me,
Þer may no mon my Bale bete.’
“I criede: ‘Maudeleyn, help now—
Mi sone haþ loued ful wel þe:
Preie him þat I dye mow,
Þat I nout for-ȝeten be!
Seost þow, Maudeleyn, now,
Mi sone is honged on a tre,
Ȝit alyue am I and þow,
And þou ne preyest not for me!’
“Maudeleyn seide: ‘I con no red,
Care haþ smiten myn herte sore;

315

I stonde, I seo my lord neih ded,
And þi wepyng greueþ me more.
Cum wiþ me! I wol þe lede
In to þe temple her be-fore.
Mi Mournynge is boþe feble & fede,
ffor þou hast now I-wept ful ȝore.’
“Ich askede þe Magdaleyn: ‘wher is þat place,
In pleyn, in valeye or in hille,
[Þer] I mai me huyde for eny cas,
Þat no serwe come me tille?
He þat al my Ioye was,
Now deþ of hym wol don his wille;
Con I me no beter solas
Þen for to wepe al my fille.’
“Þe Maudeleyn cumfortede me þo,
To lede me þenne, heo seide, was best.
Care hedde smiten myn herte so
Þat I miȝte neuere haue no rest.
‘Soster, whoderward þat I go,

316

Þe wo of hym is in my Brest;
While my sone hongeþ so,
His peyne is in myn herte fest.
“‘I seih my sone, [my] ffader dere
Heiȝe hongen vp-on a tre;
I hedde blisse whon I him bere,
And now deþ for-doþ my gle:
Scholde I leten him hongen here
And lete my sone al-one be?
Maudeleyn, þenne vnkynde I were,
Ȝif he schulde honge & I schulde fle!
“‘Vnder þe Cros leuen I-schille
And seo my sone hongen þer-on;
Of siȝt I nedde neuere my fille,
Whon I loke[d] hym vppon.’
I bad hem gon wher was heore wille,
Þe Maudeleyn and euerichon:
‘And my-seluen be-leuen I wole,
ffor I nil fle for no mon.’”