University of Virginia Library

Search this document 

collapse section
 
 
Reinbrun, Gij sone of Warwike.


631

Reinbrun, Gij sone of Warwike.

1

Iesu, þat ert of miȝte most,
Fader, & sone, & holy gost,
Ich bidde þe a bone:
Ase þow ert lord of our ginning,
& madest heuene and alle þing,
Se, and sonne, and mone,
Ȝeue hem grace wel to spede
Þat herkneþ what y schel rede,
Iesu, god in trone.
Of a kniȝt was to batayle boun,
Sire Gij is sone, þat hiȝte Rey[n]broun,
Of him y make my mone.

2

His fader Gij, þat him get,
He was a werrour swiþe gret:
Þar nas nowhar his per
In Fraunce, in Pycardy,
In Spayne, in Lombardy,
Neyþer fer ne ner.
Mani batayle he be-gan
For þe loue of o wimman
Þat was him lef & dere.
Siþe Rey[n]broun on hire he wan,
Þat was a swiþe douȝti man,
Ase ȝe may forþward here.

632

3

Þay were togedre fifti niȝt,
After a spusede þat swete wiȝt
Wiþ meche melody.
Þanne was be-ȝete þat baroun,
His sone þat was cleped Rey[n]broun,
Of þat kniȝt sire Gij.
Fourti wikes wiþ child ȝhe was
& dilyured þourȝ [godes] gras
And is moder Mari.
Cristned hit was werschipliche:
Reinbroun men calde him, sikerliche,
For-soþe and nouȝt ne lye.

4

Heraud hadde þat child to lore
Seue winter and wel more:
Ful wel he gan him lere.
Be þat he was seue winter old,
He was a fair child and a bold,
And of swete chere.
So hit befel þat of fer lond
Marchauns riche, ich vnder-stond,
Hider þai come were:
Gold and seluer þai brouȝte meche,
Badekenes and pane riche,
Gris and menyuer,

5

Bras, maslyn, yren, & stel,
Wod-wex, selk, and cendel,
Gingiuer and galingale,
Clowes, quibibes, gren de Paris,
Pyper, and comyn, and swet anis,
Mani a riche bale,
Fykes, reisyn, dates,
Almaund, rys, pomme-garnates,
Kanel and setewale,
Scarlet and grene wel y-wrouȝt:
More richesse wiþ hem hii brouȝt
Þan y can tellen in tale.

633

6

Þai riuede at Londen þat cite:
King Aþelstond þan fonden he,
Þat her was king wiþ croune.
A ȝaf hem leue in alle wise
To wende wiþ her marchaundise
In is londe fro toun to toune.
To Walingforde þai gonne fare:
A strong bourȝ þai fonde þare
(Þai boskede & made hem boune),
Ac it was strued, wiþ-outen lesing,
For werre of Heraud & þe king:
Hit was niȝ brouȝt adoun.

7

Þe marchauns kedde hii wer fre:
A Spayniis mvle than token he,
To Heraud hii [hit] sende.
For he was lord of þat cite,
Wiþ him hii þouȝte wel to be:
So þai han him kende.
Sire Heraud, for soþ to say,
Bad hem ete wiþ him þat day,
Er hij þannes wende.
Þe marchauns seie þe child goand
In þe halle faire pleiande,
Þat was so faire and hende.

8

At a kniȝt hii askede anon riȝt
Whas was þo child so faire of siȝt
And of swete chere,
And he answerde anon, y pliȝt,
‘Hit is Gij is sone, þe gode kniȝt,
Þat Heraud haþ to lere.’
Þe marchauns hem beþouȝte,
Ȝif hii þat child haue mouȝte,
Hii wolde stele him þere;
&, ȝif hii hadde þat child bolde,
Richely in-to her londe þai wolde,
And selle hit full dere.

634

9

Wiþ þe porter þai speke stille,
Þat hii hadden al her wille.
Þai ȝeue him riche mede:
He betauȝte hem þe child þare,
And into schip þai gonne fare;
Away þai gonne him lede.
Þay gonne saily toward Roussy:
Al glad hii were þet londe to sy;
Hii þouȝte wel to spede.
Al siker hii were alond te gon,
Ac swiche a strom hem cam upon,
Þat sore hem gonne drede.

10

Þe wind began to blowen loude,
Þe elmence þikkede on þe cloude:
Gret strom hem wex vpon.
Þe four wyndes began to blowe,
Þe se gan tornen & to þrowe:
Ded hii wende haue ben echon.
Here ropes to-borsten, her mast also:
Þar nas non þat him nas wo;
Hii made reuful mon.
To Iesu Crist þai gonne crye
And to his moder Marie:
Nas þer no beter won.

11

Þe wind faire slake gan:
Mery in þe se þe schip ran.
Ase god hit wolde
Þai wer driuen al þe niȝt:
In Aufrik þai riuede riȝt;
Þai toke a wel gode holde.
Þe marchauns han it vnder-nome,
Þat hii beþ into Aufrik come:
Hii þouȝte þat hii wolde
Þe king of þe lond presenti
Wiþ þat child þat was so fry
And of chere bolde.

635

12

Of hem hii token marchauns þre
Þat noble were, curteis, & fre,
Wiþoute more duelling:
Þai toke þat child, veraiment,
And made þerwiþ a present
To Arguus þe king.
Þe king hadde a douȝter fair:
Of al Aufrik ȝhe was air,
A swiþe fair ȝonling.
Meche ȝhe kouþe of menstralcie,
Of harpe, of fiþele, of sautri,
Of romaunce reding.

13

So was Reynbroun, for soþ to say,
Meche liche þat faire may
Of semlaunt and of chere.
Besouȝt ȝhe haþ be hir moder rede,
& to hire fader king ȝhe sede,
‘Leue, fader dere,
Y mote him in me chaumber norsy:
Ȝet a may me seruy;
Norture y schel him lere.’
Þe king him graunted þourȝ alle þing,
For he hire louede wiþ-oute lesing,
To ben hire plaie-fere.

14

Whan sire Heraud parseued was
Þe child was stole, for þat cas
Gret sorwe he gan make.
He let seche him in þat cite:
Mani man made gret pite
For þat childes sake.
Wiþ mesagers a sente is sonde
To seche him in mani londe
Ȝif hii him miȝte of-take;
&, whan hii him finde ne miȝte,
Sorwe hii made day & niȝte:
For drede þai gonne quake.

636

15

Hit nas nouȝt longe after þan,
Þat in Londen held king Aþelstan
A riel parlement.
Sire Heraud þeder gan gon:
Þe king a werschipede & mani on,
Whan he was þeder y-went.
Oþer hadde þer-of envie,
And þouȝte hii wolde on him lye,
Þat a wer y-schent,
& segge he hadde Reinbroun sold
For is wiȝte of rede gold
To þe marchauns, verayment.

16

‘Lordinges,’ seide þe king y-core,
‘Al ȝe ben to me y-swore
For helpe me at nede.
Ȝour consaile wite y welle.
Wel ȝe witen ȝe han herd telle
Ase ȝour eldren sede,
Þat þe king of Denemark
Þourȝ a geaunt stor & stark
Kalaungeþ al oure þede.
A gret ost he haþ y-nome
& ȝif he may vs ouercome
He makeþ our sides blede.’

17

‘Sire,’ queþ Heraud, ‘þarf þe no drede:
Þourȝ godes help we scholle wel spede
Þei he vs wile asaile.
Gode kniȝtes ȝe han & cite stro[n]g:
Ȝif ȝe him douteþ it is wrong
For al is grete taile.
Myn eldren seide, ich vnder-stonde,
Þe Dennisch men hadde riȝt in þis londe,
Wiþ-outen eni faile,
Whilom, & nouȝt ful ȝore it is,
& siþþe þai han it lore, y-wis,
And here folk in bataile.

637

18

Now þai han loren here riȝt:
Hii weren ouercomen in fiȝt
Þourȝ help of god almiȝte.
Þarfore ensemle þe barouns
Þat haþ þe toures & þe tounes
Before þe an hiȝte.
At what hauen þai alende,
Ase tit aȝen hem we scholle wende
Wiþ hors and armes briȝte.
& ȝif a comeþ in þis londe, y-wis,
We scholle sle him & alle his:
So wel we scholle fiȝte.’

19

Þanne seide þe king, ‘þow hast wel sed:
Þou hast red me a gode red;
Y-blessed mote þow be.
A beter rede ne wot y non:
Ase þow hast seid so y schel don,
Also mote ich þe.
Þow ert me beste consailer:
In al þis lond þer nis þe per
Þat ich mowe y-se.
Al þe while icham coren king,
Don ich wile be þe teching,
Sire Heraud þe fre.’

20

Þe duk Medyok vp aras:
Of al Cornewaile lord he was,
A sterne kniȝt & a grim.
‘Sire king,’ a seide, ‘herkne to me.
Þow ert nouȝt wis ase þe holdest þe,
Whan þow leuest on him.
Þow werschepest him fer & ner,
And he nis boute a losenger
Ful of tresoun [and] gin.
Beter we beþ to þe consaile
Þanne þe treitour, wiþ-outen faile,
Be god and seinte Martyn.

638

21

His gode lord traye he gan
Þat þourȝ him he was maked man,
Of Warwik sire Gij:
Euel he haþ is while ȝolde,
Whan he Reinbroun, is sone, solde
To þe marchauns of Roussy:
For gold & seluer gret plente
To þe marchauns diliurede he,
Ase we gonne aspie.
& ȝif he hadde þe riȝte lawe
A scholde ben hanged & drawe
For þat trecherie.’

22

Þo Heraud herde him speke so,
Him þouȝte his herte barst ato:
Vp he sterte an hye.
‘Felawe duk,’ a seide, ‘þow lyxst,
Whan þow wiþ tresoun me betwyxst:
Þow dost me vileynie.
Þow hit schelt to soþe bringe
Þat þow hast seid be-fore þe kinge,
Or þow schelt abye.
Hasteliche now arme þe:
Anon it schel proued be,
Þat þow dost on me lye.

23

Ich wile þat y ben hanged & drawe
Boute y defende me wiþ þe lawe
Of þis famacioun,
Þat þow seist y scholde selle
Me lordes sone þat ich of telle,
Þat men clepede Reinbroun.
Whan ich þe soþe parseued hadde,
Þe marchauns him hadde wei ladde
Me of-þouȝte þat tresoun.
Wiþ mesagers y sente me sonde
To seche him in mani londe:
Þow lyxst on me, feloun.

639

24

Before þe king i say þe riȝt,
Þar-to me treuþe y þe pliȝt:
To seche him y schel fonde
In Fraunce, in Lombardie,
In Spayne, in Spir, in Roussie,
In mani an honkouþ londe.
Betwene þis and þe lond of Ynde
Ȝif a be, y schel him fynde,
And bringe him to honde.
& whan ichaue so y-do
Þin heued y schel smite þe fro:
For no man nel ich wonde.’

25

‘Pes, feloun,’ queþ [þ]erl of Cornewayle,
‘Al þe lesing schel þe nouȝt vaile:
Traytour þow worst holde.’
Þat herde anoþer kniȝt:
Egar a het, forsoþ apliȝt,
Heraud is man y-tolde.
His steward, for-soþ, he was:
He sterte vp in þat plas,
And to the duk a wolde.
‘Felawe duk,‘ a seide, ‘þow lixst,
Whan þow me lorde be-twixst
Þat he Reinbroun solde.

26

Fif hondred siþe haue þow maugre
Of Iesu, þat sit in trinite,
Iesu ful of miȝt,
Boute þow swiþe arme þe,
& do þe bataile aȝenes me,
And proue it ariȝt.’
Þar hii hadde togedres smite,
Nadde þe king hit vnder-ȝite,
& departede hem an hiȝt.
He bad hem lete be þat fare,
& besouȝte hem to make hem ȝare
Aȝenes þe Dennisch king to fiȝt.

640

27

Heraud wiþ is ferde fre
Wente to Walingford þat cite
Ful of sorwe and care.
‘Egar,’ a seide, ‘þow schelt be-leue,
& kepe þis land to me be-heue,
And forþ ich wile fare,
Til ich Reynbroun finde may:
Y ne schel reste niȝt ne day,
Til ich wite whar he ware.
Ac war þe fro þerl of Cornewayle:
He wile arere on þe batayle;
He nele þe noþing spare.’

28

‘Sire,’ queþ Egar, ‘we scholle vs were,
Þat he ne schel vs noþing dere,
Þei he vs wile agreue.’
Heraud went out of þat cite:
For him was maked gret pite,
Whan he tok his leue.
Hasteliche to schip a wente,
Gode wind and weder god him sente:
In Denemark þai gonne riue.
In Fraunce, in Lombardie,
In Spayne, in Spyr, in Roussie
Reynbroun a souȝte bliue.

29

Þourȝ mani londes þai him souȝte:
Whan hii miȝte finde nouȝte,
To schip þai gonne fare.
To Costantin noble hii wolde wende:
Swiche a tempest god hem gan sende,
Þat hii come nouȝt þare.
Þai were driue wiþ-oute þe toun:
In Aufrik þai riuede soune.
Þanne wer þai ful of care.
Þe cite on þe riuage hii sye,
Meche & wide, & walles hye:
Of blisse þai wer al bare.

641

30

‘O god,’ seide þe meister þo,
‘Gret mishap is come vs to:
Our lif y telle y-lore.
In Aufrik we ben, wiþ-outen lesing,
Upon Arguus lond þe king:
Worsse man nas neuer bore.
Al þat leueþ in godes lawe
A wile hem hongen & to-drawe:
His oþ he haþ y-swore.
Al for-soþe, we beþ dede,
Boute god vs helpe at our nede,
Þat was of Marie bore.’

31

Heraud seide, ‘whas is þis cite?
Distrued it is, so þenkeþ me:
Her haþ be strong bataile.’
Þe maroner seide, ‘y þe telle
For soþe, sire, lye i nelle:
Wiþouten eni faile,
Hit is þemerailes Parsan:
In þis world nis þer worsse man
Cristene men to asaile.’
Þe Sarazins come wiþ þis,
& nemeþ Heraud & alle his,
And distrueþ is vitaile.

32

Þai nomen Heraud & al is man,
And brouȝte hem before Parsan,
Þat was of gret power.
He let hem caste in prisoun
Stinkande & þerk, wel fer adoun,
For þai cristen were.
Lite þai ete & dronke, ywis:
Vnneþe her lif sostened is;
To god he made his prayere.
For Reynbroun him was ful wo,
For he neste whider he was go:
He made reuly chere.

642

33

‘O,’ seide [he], ‘allas, allas!
In werre douȝti man y was,
And now icham for-lore.’
On of þe gaylers herde þis:
To þemeraile a wente, y-wis,
And gan him telle fore:
‘Sire,’ a seide, ‘wite nouȝt ȝe
Of a prisoun ȝe han in ȝour pouste,
A noble man y-kore?
A is wel douȝti in bataile
[OMITTED]
Ase icham to ȝou swore.’

34

Queþ þemeraile, ‘bringe him forþ now.
Ȝif he be swich ase seistow,
Meche helpe me a miȝte.’
Þe gayler wente aȝen anon,
& to þe prisoun he gan gon,
And Heraud vp atwiȝte.
In a sklauin he gan him folde.
Swiþe meche a was be-holde
Of mani a douȝti kniȝte.
His berde was to is brest y-wax,
To his gerder heng is fax:
Grisliche he was of siȝte.

35

Before þemeraile hii gan him lede,
& a-reisoned him in ech a side,
‘Man, what is þe name?
Whar wer þow bore (tel me now),
Þat so meche of werre canstow?
Of þe ichaue game.
Ich, ameraile Parsan,
Icham a swiþe douȝti man:
Wide springeþ me fame.
Miȝte [y] of þe siker be,
Þat þou woldest serue me,
Ne schostow haue no schame.’

643

36

He answerde, ‘leue lord,
To þe ich wile bere rekord,
And telle y wile þe:
Heraud, for-soþ, me nam is
(In grete dede ichaue be er þis),
So men clepeþ me.
Ȝif me stringþe wer aȝen i-come
Þat ichaue lore in þe prisone,
Ich wer of gret pouste.
Find me stede gode & liȝt,
Spere, & scheld, & armes briȝt:
Þe man wile ich be.’

37

Queþ þemeraile, ‘wolcome, ywis!
Þow schelt haue þat þe nede is,
Briȝt armur & stede.
Ingliis þow ert, sikerly:
Knew þow ouȝt þe gode Gij,
Þat douȝti wes of dede?’
Heraud seide, ‘y knew him wel:
His man icham & euer be schel.
He was tauȝt me to fede.
His sone was stolen him fro:
To seche him icham y-go,
Ȝif god me wolde spede.’

38

Þemeraile cleped is chaumborlain,
And bad him wiþ al is mayn
Heraud to him take.
In pourpre pal þei gan him schrede,
& founde him al þat was nede,
And baþes let him make.
On a day sire ameraile
Tok Heraud in consaile
Wiþ-oute þe castel gate:
‘Now Arguus king werreþ on me,
Me nis leued boute þis cite
For grete werre & hate.

644

39

Þe king haþ a kniȝt wiþ him
Sterne in bataile & swiþe grim:
Of swich þow neuer herd.
In þis world nis man, sikerly,
Boute hit wer þe lord sire Gij,
Þat of him nolde ben aferd.
Miȝtest of him awreke me,
A noble prins þan schostow be,
& sle him wiþ dent of swerd.’
Heraud seide, ‘so y schel do,
Ȝif god wile helpe me þerto,
Be min hore berd.’

40

Wiþ þat com a mesagere bold,
To þemeraile he haþ y-told
Swiþe hard tiding:
King Arguus stiward wiþ-outen let
On of is castels hadde be-set,
Wiþouten eni lesing.
Whan þemeraile herde þis,
He bad is stiward, for-soþ y-wis,
His folk be-fore him bringe.
So a dede riȝt anon,
& bad hem bosken euerichon
Al boun to batailinge.

41

Heraud lep on a rabyte
Þat was meche, & noþing lite,
Rod out of þe toun.
Þat ost him siwede fair & wel,
Til hii come to þe castel
Wiþ spere and gounfanoun,
Wiþ helm on heued & brinie briȝt.
Iyren-wrye mani a kniȝt
To bataile wer þai boun.
Ayþer ost gan oþer asaile:
Ech man fondede, wiþouten faile,
To felle is foman adoun.

645

42

Heraud a Sarazin smot,
Þat he fel doun fot hot
Dede of is stede.
Þe þredde, þe ferþe þat he mai hitte—
No man miȝte his strok wiþ-sitte.
For wreþþe a wolde a-wede.
Wiþ is swerd of meche pris
Mani Sarazin a slouȝ, y-wis,
And made here sides blede.
Þe Sarazins seide hit was a fend
Þe deuel hadde þeder i-sent
Þemeraile to spede.

43

Þe king hadde a Sarazin,
His stiward, þat seruede Apolyn:
Heraud he gan þrete.
Heraud he mete & is men echon:
Hard þai hewe to-gedre anon,
And delde dentes grete.
Þe stiward was sconfited þere,
Abated was þe meister banere:
To fle þai nolde lete.
Heraud siwede him on a rabyte:
Hard hii gonne to-gedre smite
Sterne strokes and grete.

44

Here scheftes schiurede, scheldes flitte,
Brenyes barsten, hauberk ritte:
Þar was strong bataile.
Heraud ouercom him in þat fiȝt,
And ladde him to his folk ariȝt,
Wiþouten eni faile.
Prisouns þai toke gret plente:
Forþ hii wente to þat cite
To þemeraile,
& presente him þe stiward,
Þat in werre was so hard,
Swiþe heȝ of paraile.

646

45

Þanne seide þemeraile,
‘Heraud, do be me consaile:
Me stiward þow schelt be.
Erles, barouns, riche & poure,
Al me land folk lasse & more
Scholle do after þe.’
Þanne gret werre he began:
Boþe into is hond he wan
Castel and cite
Þat þemeraile hadde lore:
King Arguus made þar-fore
Deul and gret pite.

46

Þo þe king wiste þis,
Þat his stiward nomen is,
And al his men a-slawe,
Wroþ he was and sori:
His barouns a clepede an hie,
And tolde to hem þat sawe.
Þanne answerde an old kniȝt,
‘Sire, y nel þe lye no-wiȝt:
A kniȝt of cristene lawe
Þemeraile is souder is he.
Þe wer beter þan þis cite
Þat he wer of dawe.

47

Hore a is and kniȝt ful eld:
Wel gode hit were to flen is scheld.
Sire, þe miȝt me leue:
In al þe lond Sarazin þer nis
Wer he neuer so strong, y-wis,
Þat he nolde to-cleue.’
Þe king seide, ‘a fend it is.
To Mahoun i swore, y-wis,
Wel sore y schel him greue.
Min ost schel ensembled be,
In is lond schel brenne and sle:
No cite schel ich be-leue.’

647

48

Þe king a parlement let crie.
To þemeraile a wolde an hie
Wiþ briȝt armvr & stede,
His castels struede & is cite:
Þat Heraud wan þanne les he,
Douȝti man of dede.
Whan þemeraile wiste þis
He bed is kniȝtes, for-soþ y-wis,
To helpe him at is nede.
Heraud was prest to bataile:
Þe king is ost he gan asaile;
God þat day him spede!

49

Faste þei smite to her fon:
Wiþ swerdes, speres wel gode won
Togedres þai gonne fiȝte.
Gret slauȝter was in eiþer side:
Þe blod ran in þe feld wel wide
Of mani a douȝti kniȝte.
Heraud mette wiþ þe king,
& smot him wiþ is swerd keruing
A strok of meche miȝte:
Þer he hadde slawe him þo,
Boute his ost com him to:
An hors þai gonne him diȝte.

50

Wel stoutliche þe king gan fiȝte:
Al þat a mette he felde doun riȝte.
Heraud he gan discrie.
Þemeraile was sconfited þere:
Abated was þe meister banere
And al here cheualrie.
In eche side asailed a is
Wiþ speres & wiþ swerdes, iwis,
Þat he miȝte nouȝt flie.
Wiþ is swerd a wereþ him wel
In eche side, ase a gode kniȝt schel,
Whiles a miȝte driȝe.

648

51

Þo he seȝ Heraud a cleped him to:
To helpe him he gan go.
An erl Heraud gan mete:
Heraud wiþ is fauchoun him smot
A dent þat þourȝ is helm bot;
Þar a lefte þe swete.
Heraud & þemeraile anon
Delde dentes wel god won:
For noþing þai nolde lete.
Þe king þai sailede and al is men:
So mani ȝede to deþe þen,
Þat grimly þai gonne grete.

52

Þe king wel sori þanne was he,
Whan he seȝ is men fle,
And al y-brouȝt to gronde.
Whar þat he seȝ Heraud ride
He fleȝ awei be þat oþer side
Wel sory in þat stonde.
His men ouercome were:
Þar-fore sori he was þere
& for his owene wonde.
King Arguus, for-soþ, a geþ:
A was afered of is deþ
Ȝif þat a were y-fonde.

53

Whan Heraud parseued is,
Be his armes a knew him, iwis,
And after him he gan ride.
Neȝ he hadde him ouer-come,
Slawe, oþer in þe feld y-nome
In þat ilche tide.
Þanne seȝ he come a ȝingling
(Ouer al þe oþer a miȝte be king)
Out of þe wodes side.
Þe king him hadde dobbed kniȝt,
Ȝeue him hors & armes briȝt
Wiþ wel meche pride.

649

54

Whan he seȝ þe king fleande,
Heraud after him folwande,
He him gan discrie:
‘Old man, no forþer þow ne gon,
Boute þe ȝeue me bataile anon.
Þow dost a gret folye.
Þe lif þow lest er þe gon:
Þin heued þe king schel haue anon;
For-soþ, þow schelt abye.
Þe rabite is min, sikerliche:
Y ne disirede neuer hors so meche
Þat y sauȝ wiþ eye.’

55

Sire Heraud knew him anon
Be his armes he hadde vpon:
Togedres þai gonne ride,
Þat boþe þei fellen of here stede,
& seþe gonne swerdes brede:
No lenger þai nolde abide.
Hii cleueþ helm & scheldes bo:
Gret fiȝt þer was betwene hem to
In þat ilche tide.
Þai hewe þe scheldes of gode entaile,
Þe hauberk of so gode a maile
Te-borsten be boþe side.

56

Betwene hem was strong batayle:
Eiþer fondede, wiþouten faile,
To bringe oþer to dede.
Ac, ȝif aiþer wiste of oþer ariȝt,
Betwene hem to þar ner no fiȝt
For none skines nede.
Sire Heraud drouȝ him an heȝ,
And seide, ‘kniȝt corteis and sleȝ,
Alse god þe spede,
What is þe name? tel þow me,
For godes loue in trinite,
And of what þede.

650

57

Aȝild þe now to me:
Gret harm it wer to sle þe,
So ȝong a bacheler;
For neuer kniȝt y ne fond
So wel werchande wiþ dent of brond
Naiþer fer ne ner.’
Reinbroun seide, ‘þerof be stille:
Þat telle þe y ne wille,
Be godes moder dere.
Er þan ich wile ȝelde me
Erst þin heued schel of fle
Faste, be þe swere.

58

Boute þow now telle me
Wheþen þow ert, & what þow be,
I schel þe sle anon riȝt;
For þow ert old & whit i-blowe,
Þe stringþe is gon alse y trowe,
Þe power and þe miȝt.’
Heraud seide, ‘me frend fre,
So fareþ folk in me contre
In bataile and in fiȝt:
Whan hii ginneþ for to helde,
Þanne þai wexeþ stout, & belde,
And stronge men, apliȝt.

59

Er þow fro me departed be,
Wel ȝonge thow schelt holde me,
And douȝti man of dede.’
Togedres þai smite, wiþ-outen faile,
Ase sterne lyouns in bataile,
Kniȝtes stif on stede.
To-gedre þai smite ernest & faste:
Þe fur out of here helmes braste,
And made here sides blede.
Ful dedli fon now þai are:
Ȝet þai scholle be frendes þare;
Crist þer-to hem spede!

651

60

Heraud seide, ‘sire kniȝt,
Herkne to me a lite wiȝt,
For þe courteisie.
Gode þow ert & hardi, ywis:
In al þis land þe beter nis
Þat ich conne aspie.
Ȝif it were þe y-teld
Which ichaue ben in feld
Of miȝt and of meistrie,
Ne wostow neuer aschamed be
Þe name for to telle me,
Ne holde hit to vileynie.’

61

‘Sire olde man,’ þanne seide he,
‘For a coward ich holde þe.
Min armes beþ al sonde,
Me strokes beþ sene on þin helm cler:
Out of þe scheld ichaue a quarter
Y-feld to þe grounde.’
Heraud seide, ‘me frend fre,
Þei min armes apeired be,
Me bodi naþ no wounde.
What is þe name? tel me fore,
& y schel sai þe whar ich was bore,
Er ich fro þe founde.

62

Swiche tiding þow miȝt of me here,
Or ich of þe in swiche manere,
Þat frendes scholle we be.
I ne aske it for no vileinie,
Boute for meche courteisie:
For loue ich asked þe.’
Wiþ þat Reynbroun wiþ-drouȝ him þere:
Wiþ drery semlaunt & reuful chere
To Heraud seide he:
‘Kniȝt,’ a seide, ‘thow ert wise,
Sleȝ, and hardi, of gret prise,
Be god in trinite.

652

63

Y nolde haue told it for non awe:
Erst ich wolde ben islawe
In þis ilche batayle.
In Ingelond ich was y-bore,
So were min eldren me be-fore,
Wiþouten eni faile.
Gij a Warwik me fader was:
No beter kniȝt neuer nas,
Ase wid ase man mai saile.
A stiward hadde me fader Gioun
Þat hiȝte Heraud, þe noble baroun,
Swiþe hiȝ of paraile.

64

Lord he was of al Arderne:
Ich was take him to lerne
To conne of courteisie,
And siþe marchaundes stele me
(And brouȝte me to þis contre)
Þat weren of Russie.
Þe king me haþ dobbed kniȝt,
& ȝeue me hors & armes briȝt
To lede is chiualrie.
Be me lai a dede me swere
In eueri bataile is baner to bere:
Þar-of y nouȝt ne lie.’

65

Whan Heraud herde þis,
Þat he Gij is sone is,
Away a cast is scheld.
‘Lord,’ a seide, ‘in trinite,
Fader and sone, y-herd þow be!
Þis dai y bide in min eld,
Þat ich me lordes sone se may!’
For ioie a wep al þe day,
And swonede in þe feld.
Reinbroun hadde of him pite,
And seide, ‘sire kniȝt, tel what þe be,
For god, þat alle þing weld.’

653

66

‘Heraud,’ a seide, ‘me name is:
‘Ich norschede þe, Reinbroun, y-wis;
In my nory þow were.’
Sone Reinbroun wiste þis,
Þat [he] Heraud of Arderne is,
Merci a cride him þere.
Sire Heraud tok him vp þo
Leuelich in is armes to
Wiþ hertte & wel gode chere.
On here stedes lopen he,
& forþ hii ride to þe cite
Wiþ meche ioie y-fere.

67

To þemeraile tolden he
How þai acorded be
Þourȝ grace of god almiȝte.
King Arguus was ouer-come,
& al is men y-slawe and nome
In þat ilche fiȝte.
Heraud & Reinbroun toke leue þo
Into Ingelond for to go,
And in-to schip hem diȝte.
So longe hii sailede in þe se,
Þat in a lond thanne riuede he
Þat wonder was of siȝte.

68

Hii ne seie castel ne cite:
Erst hii wente in al þe contre
(So distrued it is),
Til it toward þe neuen cam.
A castel þei seie fer hem fram:
To þe gate þai riden, iwis.
Of þe porter Heraud gan craue,
‘Tel me now, so god þe saue,
Was þis castel is?
Forhel it nouȝt, we bedeþ þe:
Kniȝtes we beþ of fer contre,
Ase god ȝeue vs blis.

654

69

Þis in we beddeþ par cherite,
For godes loue in trinite,
Þat is lord [so] fre.
To-morwe anon so it is day
We scholle wenden in our way
Towardes our contre.’
Þe porter answerde anon riȝt,
‘Of þis lord i ne can telle no-wiȝt,
Ne in what contre a be.
Ac a leuedi her-in is
Ful of del and sorwe, y-wis:
Wel sore wepeþ ȝhe

70

For hire lord þat ȝhe haþ lore:
Ioie ne worþ hire neuer þer-fore
For non menstralcie.’
Þe porter in anon gan wende,
And tolde tale ord and ende
To Amis is leuedy:
‘Madame, her beþ come twei kniȝte:
Noble men hii be in fiȝte.
Þai wolde her soiurny
Al þis niȝt, for soþ to say,
To-morwe wenden in her way:
Þarof y nouȝt ne lye.’

71

Þe leuedi seide, ‘let hym in:
Þai scholle be serued wel afyn,
Be þe grace of god almiȝte.’
Þe porter wente aȝen anon,
& to þe gate he gan gon,
& let hem in ful riȝte.
Þe kniȝtes were kende kore:
Whan þai come to halle dore,
Adoun þai gonne liȝte.
Men toke here swerdes, scheld, & spere,
Here stedes, and here oþer gere:
Ful wel men gan hem diȝte.

655

72

Þe leuedi faire grete hem anon:
To vnarme hem hire-selue is gon
Wiþ a wel gode chere.
Here mete was redi wiþ-outen let:
Anon hii were adoun y-set
To þe sopere.
Heraud askede hire, y-wis,
‘Dame, what þe lordes nam is
Fayn ich wolde hire.’
‘Of þe Montayne he het Amis:
Wiþinne Almayne no swich þer nis,
Me leue frendes dere.

73

A stiward was wiþ þemperour
(To al Almayne he was treitour),
Sire Berard of Paui:
Me lordes swike euer was he;
Þourȝ him in al þis sorwe we be.
For þe loue of sire Gij,
Þat me lord louede wel,
& sokoured him in is castel,
We beþ in gret vileinie.
For þe dukes deþ Otoun,
Þat was a treitour feloun,
He vs gan beliȝe,

74

And made vs fle out of þat londe,
& in þis contre we beþ astonde,
Þat wonder is of siȝt:
Mechel Arderne cleped it is.
A fairy kniȝt herin is
Þat is of meche miȝt:
Wiþ him ones fauȝt me lord,
& ȝaf him dentes wiþ is sword
Vpon is helm briȝt.
Wepne mai him dere non:
He is so hard to hewe vpon
Ase marbel, y þe pliȝt.

656

75

On a dai me lord honted a best,
& drof it out of þe forest
Wiþ-inne is merkes stake.
Siþþe herde ich of him namore:
Þarfore me of-dredeþ sore
Þe kniȝt him haue take.’
‘Allas,’ queþ Heraud, ‘is it Amis,
Þerl of Montaine of gret pris?’
Gret sorwe he gan make.
‘O,’ a seide, ‘sire Reinbroun,
Wel a louede þe fader Gioun:
We mote him helpe for is sake.’

76

Reinbroun seide, ase he was hende,
‘Tomorwe ich wile þerder wende
To seche sire Amis.’
‘Me swete frend,’ queþ þe leuedi,
‘Be þow nouȝt to foul-hardi;
For gret perel it is.’
Amorwe Reinbroun aros erly,
And armede him ful hastely,
For to winne pris.
A gode stede he bestrod,
& forþ a wente wiþ-oute abod
To þe forest, ywis.

77

Heraud wiþ him go wolde,
Ac he seide þat he ne scholde
For non skines nede,
& he dradde of him strangliche,
& betauȝte him god in heuen riche,
& in is wey a ȝede.
Heraud blefte, & he gan gon:
Þe merkes stake a pased anon,
Þat was wel vnrede.
Al þe dai a tok þe pas,
Til it noun apased was,
Ridand vpon is stede.

657

78

An hille he seȝ before him þere:
Gates þeron maked were.
Forþ riȝt he rod in.
Þe gate aȝen anon was spered:
Þo was Reinbroun sore afered,
& faste blessede him.
Nouȝt he ne seȝ boute þesternesse.
Half a mile a rod, ywisse:
Þe wai was þerk and dim.
He rod ase faste ase a miȝte:
Þanne he seȝ more liȝte
Be a water is brim.

79

To þe water he com sone þas:
A riuer be a launde þer was;
Þar he gan to liȝte.
Faire hit was y-growe wiþ gras:
A fairer place neuer nas
Þat he seȝ wiþ siȝte.
On þat place was a paleis on:
Swich ne seȝ he neuer non,
Ne of so meche miȝte.
Þe walles were of cristal,
Þe heling was of fin ruwal
Þat schon swiþe briȝte.

80

Þe reftes al cipres be,
Þat swote smal casten he
Ouer al aboute.
Þe resins wer of fin coral,
To-gedre iuned wiþ metal
Wiþ-inne and ek wiþ-oute.
On þe front stod a charbokel ston:
Ouer al þe contre it schon,
Wiþ-outen eni doute.
Postes and laces þat þer were
Of iaspe gentil þat was dere,
Al of one soute.

658

81

Þe paleis was beloken al
Aboute wiþ a marbel wal
Of noble entaile.
Vpon eueriche kernal
Was ful of speres & of springal,
And stoutliche enbataile.
Wiþoute þe gate stod a tre
Wiþ foules of mani kines gle
Singande, wiþ-oute faile.
Þe water was so sterne & grim,
Miȝte no man come þerin,
Boute he hadde schip to saile.

82

Reinbroun dorste nouȝt pasy:
Wiþ is spere a gan it prouy,
How dep hit was beside.
He þouȝte on is fader fot hot:
Þe stede in þe side a smot,
& in he gan to ride.
Ouer is helm þe water is gon:
He nolde haue be þer for eiȝte non;
Swich aunter him gan betide.
Er he vp of þe water ferde,
A fond it was þretti mete ȝerde:
So dep he gan doun glide.

83

Þanne he þouȝte on Iesu Crist:
His hors was wel swiþe trist,
& quikliche swam to londe:
His fet fastnede on þe grounde.
Reinbroun was glad in þat stounde,
And þankede gode[s] sonde.
In-to þe pales he him dede:
He [be]helde þe est[r]es of þat stede;
For no man a nolde wonde.
Ac wimman ne man fand he non þere
Þat wiþ him speke or confort bere
Naiþer sitte ne stonde.

659

84

And þar-of war a is.
Into a chaumber a goþ, y-wis:
A knight a seȝ al-one.
A grette him wiþ wordes fre,
& seide, ‘sire, god wiþ þe be,
Þat sit an heȝ in trone.
Sire,’ a sede, ‘tel þow me
Ȝif þis pales þin owen be:
Ich bidde þe a bone.
&, ȝif þow ert her in prisoun diȝt,
Tel hit me, so wel þow miȝt:
To me now make þe mone.’

85

Amis answerde to Reinbroun,
‘In Almayne ich was a baroun,
And now icham for-lore.
Ich was driue out wiþ a feloun,
And now y lye her in prisoun:
Allas þat ich was bore!
Of þis paleis inam no lord.
Ich telle þe a soþe word
Wiþoute oþ iswore:
Hit is a kniȝtes of fayri,
And al þis forest her-by,
A sterne man y-kore.

86

Þis paleys is of swiche miȝt,
Her schel no man elde, apliȝt,
Be he her neuer so longe.
Þei he wer her a þosand ȝer,
In is heued schel hore non her,
Ne non elde fonge.’
Reinbroun seide, ‘ert þow Amis,
Þerl of Montayne of gret pris?
Þow singest a reuly songe.
Now ichaue fonde þe,
Þow schelt wende now wiþ me
Out of þe paines stronge.’

660

87

Amis seide, ‘spek nouȝt so:
Of þe me wondreþ, so mot y go,
Þat þow ert hider y-come.
Siþe þis world ferst began,
In þis paleis ne com noman,
Boute ȝif a wer i-nome,
Boute ȝif þe lord him hider ladde,
Oþer of him sum leue hadde:
Nis non so hardi gome.
How miȝtest þow lede me,
Whan þow miȝt nouȝt saue þe?
Ich telle þe at þe frome.’

88

Reinbroun seide, ‘drede nouȝt þe;
Þar-fore schel hit nouȝt lete be.
Go we anon riȝt.
Ȝif eni man so hardi were
Þat vs wolde at-helde here,
His deþ wer y-diȝt:
Swich a strok ich him ȝeue wolde,
Þat is heued lese a scholde,
Be grace of god almiȝt.
Þei he wer te bataile boun
Ase sterne alse eni lyoun,
Wiþ him ich wile fiȝt.’

89

Amis seide, ‘let now be:
Swiche stringþe mai nouȝt helpe þe
Aȝenes sire Gayere;
For noþing ne schel him dere
Wiþ no wepne þat man may bere,
Naiþer stel ne yre;
Ac, ȝif þow wilt ouercome him,
Þat ilche swerd to þe nym
Þat hangeþ a þe pylere.’
Reinbroun braide it out anon riȝt:
Þe chaumber was al ful of liȝt
Þat schon swiþe clere.

661

90

To þerl Amis anon a wond,
& tok him vp be þe hond:
No leng hii nolde abide.
Out of þe paleys boþe hii ȝede,
And lopen on Reinbroun is stede,
And forþ þai gonne ride.
Nouȝt fer þannes beþ hii gon,
Þai be-held aȝen anon
Vpon here riȝt side:
Comande hii seȝe ride a kniȝt
Upon a stede gode and liȝt,
Prikande wiþ pride.

91

Swift ase swalwe he com ride:
‘Kniȝtes,’ a seide, ‘ȝe scholle abide,
No forþer þat ȝe ne wende.
In me paleys þow hast y-be,
And me prisoun ledest wiþ þe:
Þow dost a dede vn-hende.
Her ȝe sholle bleue bo
In me prisoun for euer-mo
Into þe worldes ende,
Or þow schelt, Reinbroun, þin hed forgo.
Kep for me: icham þe fo;
Bataile y wile þe sende.’

92

Þerl Amys þer aliȝte:
Arome he drouȝ him anon riȝte,
And Reinbroun Gayer gan smite.
Gret strokes hii smite betwene,
Þat adoun hii fellen bene:
Aiþer sparede oþer lite.
Siþe þai drowe brondes on grounde,
& hewe to-gedre wiþ grimly wounde
Wiþ swerdes þat wolde bite.
Ȝe herde neuer a stringe[r] fiȝt.
Reinbroun stirede him as gode kniȝt:
Hit was him nouȝt to wite.

662

93

He þouȝte on is fader anon riȝt:
Ase fresch a was to fiȝt
Ase grehonde to hare.
Betwene hem twie was gret fiȝt:
Aiþer smot oþer in helmes briȝt,
And delde dentes sare.
Þai hewe helm and scheldes bo:
Gret fiȝt was betwene hem to;
Swich herde ȝe neuer are.
Reinbroun made him to blede,
And felde him doun of is stede:
Þanne was he out of care.

94

Reinbroun be þe nose him tok,
And drouȝ to him, & faste him schok:
Þat greuede him ful sore.
His heued benome him he hadde
Ner it þat he merci gradde,
& seide, ‘sire R[e]inbroun, þin ore,
For þe fader loue Gii,
Þe beste kniȝt, sikerly,
Þat euer was y-bore.
Wiþ þat þow haue merci on me,
Al me prisouns diliured be,
And hennes for euermore.’

95

R[e]inbroun seide, ‘so y schel:
In þat forward y graunte wel
Þat þow aliue go,
So þe prisouns diliured be;
Þar-to þe treuþe pliȝte me
Betwene vs-selue to.’
R[e]inbroun glad & bliþe is:
He hadde diliured sire Amis,
Þre hondred kniȝtes & mo.
Into þe castel wenten hii,
Þar was Heraud & þe leuedy
Ful of sorwe and wo.

663

96

Þai wer welcomed wiþ fair gle.
Whan þe leuedi hire lord gan se,
Ȝhe made meche blis,
& Heraud, forsoþe, dede also,
And herede god almiȝti þo,
And Amis he gan kisse.
Heraud tolde him al is treye,
How he hadde in prisoun leye,
For-soþe wiþ-outen misse,
Fo[r] me lordes loue Reynbroun,
What sorwe he hadde in prisoun,
Honger, and þesternesse.

97

‘Þis is Reinbroun, Gii is sone,
Þat haþ set þe out of prisone,
And [brouȝt] þe out of þe care.’
Al is lif a tolde him þo,
How Gij was out of londe y-go,
And how hit was y-fare.
Among hem gret ioie þer is:
In þe castel was meche blis
Among alle þare.
Euerich of hem oþer gan kisse,
And made meche ioie & blisse:
For blisse þai wepe ful sare.

98

Wiþ þat þer com a kniȝt riding:
To þerl Amis a brouȝte tiding
Fro þat emperur,
Þat þe duk Berard ded is:
A palmer slouȝ him, y-wis,
Wiþ wel mechel onour.
Þemperur hadde sent is sonde
A scholde come, and [haue] is londe,
Boþe toune and tour;
& þat þerl Terry and he
Were skyred and maked fre
Þourȝ þe conquerur.

664

99

Sire Amis wiþ is meyne
Wente hom to is contre
To þat emperour:
A ȝaf him is londes fre,
Boþe castel and cite,
Wiþ wel meche onour.
Glad of him was þemperur fre:
Euer a was to him priue
Boþe in halle and bour.
And also was þerl Terry,
Þat was þerles sone Aubry,
A man of gret fauour.

100

Heraud & Reinbroun tok leue þo
Into Ingelonde te go:
Þanne was þe leuedi in care.
Mani iurne þai ride þo
Þourȝ Spayne & þourȝ londes mo:
Into Bourgoyne þai come ware;
Þe contre was strued doun riȝt.
Heraud askede at a kniȝt
How hit was y-fare.
He seide, ‘þe duk of Marce y-told,
Þat is a stout kniȝt and bold,
Vs haþ y-brouȝt in care.

101

Vpon our erl werreþ he:
He naþ leued boute þis cite,
Þat he naþ y-nome.
Ac þis castel is gode engyn:
Noblech a wereþ him þer-in
Also a douȝti gome.
Wiþ him he haþ a noble kniȝt,
His souder, siker apliȝt,
Þat to him is y-come.
Ȝong a is, so þenkeþ me,
Nouȝt twenti winter old nis he,
Ich telle þe at þe frome.

665

102

In þis launde her-before
An hondred haþ her lif y-lore,
Whan he seȝ hem ride.
Her forþ ne schel pase no kniȝt,
Ȝif he haþ brenye or stede liȝt,
Þat he ne schel abide,
And for-lese þer þat on,
Oþer is heued riȝt anon
Be þe wode side.
Ȝif ȝe be þat launde gon,
Ich telle ȝow be sein Ion,
Swich aunture ȝow schel betide.’

103

‘O, god be þanked,’ queþ Reinbroun,
‘Ichaue founde me compaynoun,
Me felle wiþ to fiȝte.
Ȝif he wile haue oure þing,
Y schel him teche, wiþ-outen lesing,
Þat he doþ vnriȝte.’
Nouȝt fer þanne ne beþ þai gon,
Þai be-helde aȝen anon:
Hii siȝe his armes briȝte
Vpon a stede whit so flour;
His armes wer of rede kolour,
A semede of meche miȝte.

104

‘Sire Heraud,’ seide Reinbroun,
‘Now y se þat bolde baroun
Þat is so stout a fere.
Wiþ vs to fiȝte he makeþ him ȝare:
Wiþ him to iusten ich wile fare
Emforþ me powere.
Ich him asaile, ȝif þow wilt so.’
Heraud seide, ‘so þow schelt do,
Me leue sone dere.’
Swiþe þeder rod Reinbroun,
& he in þe launde com adoun
Vpon is deistrere.

666

105

Aiþer was prout & mody:
No word þai speke, sikerly,
To-gedres þai gonne driue.
Aiþer hitte oþer in þe scheld,
Þat boþe hii fellen in þe feld
Of here hors beliue.
Siþe þai drowe brondes of stel,
And hewe togedre hard & wel,
And delde dentes riue,
& laiden on wiþ swerdes clere:
Helm and scheld, þat stronge were,
Þai gonne hem al to-schliue.

106

Heraud beheld longe þat fiȝt:
For Reinbroun a bad te god almiȝt
Þat he non harm ne fonge.
To him-selue a seide þare
Swich fiȝt ne seȝ he neuer are
Of dentes þat were stronge.
‘Sire kniȝt,’ seide Reinbroun,
‘Vnderstand to me resoun,
So god þe saule fonge,
Ac neuer ne fond ich a kniȝt
Þat me strokes driȝe miȝt
Haluendel so longe.

107

What is þe name? whar wer þe bore?
Ich þe praie, tel me fore,
For loue of oure driȝte,
&, ȝif þow wost ȝelde þe,
Ich schel þe lede to me contre.
Me treuþe i schel þe pliȝte:
Y schel þe ȝeue castel & cite,
Bourwes, & tounes, & riche fe,
And mani a douȝti kniȝte;
For þow ert of gret power:
In al þis world þer nis þe per
Þat man finde miȝte.

667

108

‘Sire kniȝt,’ þanne answerde he,
‘Y nel nouȝt, be him þat made me,
Telle þe me name.
Þourȝ þe sarmoun scheltow nouȝt wite
Whar y was boren ne gete
An erneste ne a game:
Erst y schel þe sle, verament.
Sire, let be þe prechement:
Hit is þe meche schame;
Ac neuer kniȝt i ne fond
So wel worchande wiþ dent of brond
Þat ich fauȝt wiþ y-same.

109

Ac y ne sei nouȝt for þam:
Þin heued y schel smite þe fram,
For-soþe, wiþ-oute more.
Þat olde man þat ich y-se
(Y ne wot ȝif he þe fader be,
Or þow ert wiþ him at lore),
Lite a louede [þe], siker þow be,
Whan a sente þe to me,
He wiþ þe berde hore.
Whan ichaue þin hed of-take,
Be þe berd y schel him schake,
Þat him schel smerte sore.

110

So y schel him þer-bi ploke,
Þat al is teþ schel roke
Þat sitteþ in is heued.’
&, þo Reinbroun herde þis,
Þat Heraud dispised is,
His swerd to him a weued:
A strok a smot is helm vpon,
Þat a quarter gan doun gon;
Hit was half to-cleued.
Wiþ þat strok a stente adoun al,
& to þe erþe a is y-fal:
His lif neȝ he hadde leued.

668

111

‘O frend,’ a seide, ‘ich bidde þe lete;
For it is meche foly to þrete
Eni man aliue.’
& he ascorn bad him lete,
And a sterte vpon is fete
Hasteliche and bliue.
Haslak smot Reinbroun anon,
Þat to þe bokel þe schel[d] chon:
Neȝ a gan doun driue.
Strong and gode hii wer boþe:
Eiþer kedde þat hii wer wroþe
To bringe oþer of liue.

112

Betwene hem strong fiȝt þer is:
Swich ne herde [ȝe] neuer, iwis,
Siþe þat ȝe wer bore.
So miȝte nouȝt longe be:
Þat [on] moste þat oþer sle
Of þe kniȝtes kende i-core.
Heraud be-held þat bataile,
How aiþer gan oþer asaile:
Wo was him þer-fore.
A gret harm him þouȝte it were
Ȝif aiþer slouȝ oþer þere:
For hem a wep wel sore.

113

Wiþ þat amonges hem com he,
And seide, ‘kniȝt, for godes pite,
Herkne to me a stounde.
Let now ben al ȝour fiȝt,
And aȝild þe to þis kniȝt
Þat þou hast her y-founde.
For he is man of gret power:
In al þis world þer nis is per,
Ne of so meche mounde.
In is merci, y rede, þow [þe] do,
Er þan be mad betwene ȝow to
Eni mo harde wounde.’

669

114

He answerde wiþ-oute more,
‘Say me ferst, þow faimel hore,
Also god þe spede,
Why me stringþe is for-lore:
Siþþe þe time þat ich was bore
Y nas in swiche a drede.
Ȝif þow ert of fendes come,
For whi þis drede me haue nome,
Ich wolde þat þow me sede.
In gode[s] name ich coniure þe
Þat þow þe soþe telle me,
And be al is ferede.’

115

Heraud seide, ‘þer-of be stille:
Þat telle þe [nis] me wille
For noman aliue.
Erst þow schelt telle me
Wheþen þow ert, & what thow be,
Also mote y þriue.
Þanne y schel telle þe riȝt
Boþe of me and of þis kniȝt
Þat ȝif[þ] þe dentes riue.
Þin hauberk is al to-siȝe,
And þe face wiþ blod bewriȝe
Of woundes mo þan fiue.’

116

He answerde, ‘þow seist wel.
Boute for drede, be sein Miȝel,
Y nolde ben aknowe,
Ac for ich wolde wite an haste
Whi ich was so sore agaste
Now in a lite þrowe.
In Ingelonde ich was bore,
So were min eldren me before
Boþe heȝ and lowe.
Heraud me fader het, y-wis:
Of Walingforde lord a is,
And al þe contre is owe.

670

117

Out of londe þan wente he
To seche Gi is sone þe fre,
Þat marchauns stele away.
To þerl of Winchester y was sent:
Þar ich was loked, veraiment,
Boþe niȝtes and day.
Whan ich was woxe of meche pris,
Douȝti, and swiþe strong, y-wis,
Me felawes gonne say
Þat y nas of dedes nouȝt,
For þat y me fader [ne] souȝt
In vnkouþe contray.

118

To Walingforde y gan gon,
Me fader is armes þer y fond anon,
His hauberk and is stede,
His scheld, and is helm briȝt,
And is swerd gode and liȝt,
Þat he was woned to lede.
Me selue y dobbed me kniȝt þare:
Man ne tolde ich it neuer are,
Also god me spede.
Out of þat londe ich wente þo
To seche me fader [in] wer & wo
In mani an vnkouþ þede.

119

Of werre ne herde y neuer speke,
Þat y ne com þer me fader to seke:
Þus to þis lord y cam.
Þe duk of Marce haþ strued him,
Boute þis castel is gode engyn.
Þe lord þat y wiþ am
Neȝ he hadde is lond for-lore
(Swiþe wo was him þar-fore),
And mani a douȝti man.
Boute þretti hors he nadde þo:
Now he haþ þre hondred & mo
Þat ich in bataile wan.’

671

120

Heraud herde þis wordes alle:
Byter teres he let doun falle,
And seide, ‘what is the name?’
‘Haslak,’ a seide, ‘þow schelt me calle.
Heraud het me fader in halle,
& Cristiane het me dame.
Now þow wost whar ich was bore,
And what ich hatte wiþ-oute more
An erneste and agame:
To forward þow schelt telle me
Whi ich was afered of þe
Þat we made er y-same.’

121

Heraud beheld þe ȝonge kniȝt,
Ac o word speke he ne miȝt
For meche ioie and blisse.
‘Heraud is me name, apliȝt,
And þow Haslak y se wiþ siȝt,
Me sone, wiþ-oute misse.
Þis is þe lord, sire Reinbroun:
Ichaue had for him in prisoun
Honger and þesternesse.
Þe miȝt him se: a stant þe by.
Ȝild him þe swerd in is merci,
And pray him þat he þe kisse.’

122

Þo Haslak wiste sikerly
Hit was is fader þat stod him by,
And is lord Reinbroun,
Swiþe loude he gan to crie,
‘Fader, for loue of oure leuedye,
Ȝem me þe benesoun.’
Ofte he knewelede to þe grounde,
And cride him merci in þat stounde
Wiþ gode deuocioun.
‘In þe merci y do me riȝt,
And euermore to ben þe kniȝt
Boþe in feld and toun.’

672

123

Þo Reinbroun wiste þis,
Þat he Heraud is sone is,
Up he gan him take.
Leueliche a kiste him þo,
Sire Heraud, for-soþ, dede also:
Meche blisse þai gonne make.
Haslak ladde hem faire and wel
Hom til is lordes castel,
And tolde, wiþ-oute sake,
Þat he hadde is fader brouȝt
Þat he hadde wide y-souȝt
Wiþ meche wer and wrake,

124

‘And me lord, sire Reinbroun,
Ase sterne ase eni lyoun
At euery skenes nede,
Þat euer to bataile was boun.’
Glad was þanne þerl Myloun,
And ȝaf hem riche mede
Þe kniȝtes of seluer & of golde,
Ase meche as he take wolde,
Briȝt armur and stede.
So þai wente sone anon
For to wreke hem of here fon,
Ȝif god hem wolde spede.

125

Fiue dawes before þe Miȝel-mas
Þai armede hem more & las
Aȝen here fon to fiȝte.
Out of þe castel þai gonne pas:
Þe duk hii fonden in þe plas
Wiþ mani helmes briȝte.
Þar miȝte men se scheftes schake,
Þar men miȝte se crounes crake
Of mani an hardy kniȝte.
Heraud, Haslak, and Reinbroun—
Al þat hii smite ȝede adoun
Of þai hii mete miȝte.

673

126

Þe duk of Marce seȝ þat tide
His folk was slawe be ech aside,
& in þe feld alto-dreued.
He prikede is stede wiþ meche pride:
Aȝenes þerl he gan ride,
And smot him on þe heued.
Almest a felde þerl adoun:
Heraud com wiþ is fauchoun,
His body ato he cleued.
Þanne Haslak and Reinbroun
Þerl is folk þai felde adoun:
Noþing þai ne leued.

127

Þis seȝ al þe barnage:
For to do þerl omage,
Merci þai gonne crie.
Kniȝtes, squier, and page
Þai toke þer in-to ostage
Of þe duk is partye.
Þus þai stablede þe lond wiþ fiȝt,
& þerafter anon riȝt
Þai toke leue an hiȝe.
In-te Ingelonde þai gonne saile.
[OMITTED]
[OMITTED]
[A Londres sont tut dreit ale,
Ou le rei Athelstan ont troue.
Le rei encontre eus est ale,
Od li le meulz de la cite.
Mult duement les ad honure,
E del suen assez done.
A Rainbrun doune sun conte,
E si lui acrest mult sun fie.
Treis iours i ont soiurne,
Al quart ont pris lur congie,
A Warewik uunt, la bone cite:

674

Cil del pais sunt mult le.
Rainbrun prent de ses hommes feute:
Mult par est entre eus ame.
Heraud sen ua a Walingeford,
A son chastel bon e fort.
Desore i uodra soiurner
Od sa femme, bone mulier,
Kar mult ad son cors trauaille
En plusurs lius por sa leaute.
De ceste estorie uoil fin faire:
Plus nen uoil desore traire.
Bel ensaumple i peut em prendre
Qui bien la siet e ueut entendre
De pruesce amer, leaute tenir,
De tuz biens faire e mal gerpir,
Orguil, richesces auer en despit:
De Guion nus aprent le escrit
Ceo est la summe de la ualur,
Ke tut guerpi pur sun creatur.
E cil qui en la sainte trinite
Vn deu est par sa pite
Nus doint en terre si servir,
Ke ali en glorie puissums venir.
Amen.]