University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Reuersio Arthury in Angliam, in Mense Aprilis.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Reuersio Arthury in Angliam, in Mense Aprilis.

When he had feffed his barouns,
& mad his priues lordes of touns,
Þe nexte April, when somer gan,
Til Ingeland wente ilka man.
When men wiste þat þey wer comen,
Ageyn Arthur faste þey nomen;
Þey made suche ioye, non myghte be more;
Hys longe dwellyng þem for-þoughte sore;
Ladyes kyste þer lordes swete,
Modres & childre for ioye gon grete,
Sones welcomed þer fadres home,
& made al murthe for þer come;
Lemmans leue ilk oþer kest,
Of more þey esed hem when þem lest;
Neueus nyftes, sistres broþer,
Ilka frend welcomede oþer;
Þey stode in ilka strete & sty,
In grete routes men passed for-by,
Þey spirde at hem ‘how þey hadde faren,
‘& whi þat þey so longe waren,
‘& how þey spedde of þeyr conquest,
‘& what þey wonne so fer est,
‘& how þey ferde in al þer wo:
“We wole namore ȝe fare vs fro.”

385

& þen þey teld hem al þer chaunce,
How Arthur hadde wonne ffraunce,
& of merueilles þat þey had sen,
& in what peryl þey had ben.
Þe lordynges of þys lond
Þat Arthur bifore hym fond,
Riche presentes þey hym sent,
Hys longe dwellyng mykel þey ment;
& he ageyn was ful curteys,
Some gaf he hors or oþer harneys;
Gladly he gaf, & largely.
ffor to schewe his curtesy,
ffor to schewe his grete prowesse,
& do by-knowe his grete richesse,
& for to speken of his dedes
Þat alle kynges doutes & dredes,
Þey conseilled hym his lond to somoune,
At Whitsonday, to do hym coroune.
At Kerlyon in Glamorgan,
Dide somoune þyder ilka man.
Karlyoun was som tyme riche,
Rome & hit lykned y-liche;
Hit standeþ on a water men calleþ Vsk,
To Seuarne hit rennes by bank & busk;
In Vsk men myghte þider wende,
Outlandes fer þat þider wol lende;
On þat o syde ran þat ryuer,
Þat oþer side, fforest, ful of der;

386

Venisoun þer was ynow,
Plente of fysche in water þey drow;
Large medes wyþ gras plente,
Lond to tile, non bettere myght be.
Two kyrkes were in þe toun,
Þat tyme had þey gret renoun;
Of seint Iuly was þat on,
Þat oþer was of seint Aaron.
Seint Iuly in martirdam gan deye,
Nonnes were at his abbeye;
Seint Aaron, þer was þe byschopes se,
Þe heued kyrke of þe cyte;
Þer-of Arthur was [þe] ffoundour,
& set hit in seint Arons honour;
Þer were chanons of clergye,
& knewe þem wel in astronomye;
To knowe þe sternes, þer tente þey leyd,
& til Arthur often seyd,
Þat what þyng he was aboute,
He schulde spede wyþoute doute:
Wel was þat tyme at Kerlyoun!
But siþ þat tyme haþ hit go doun.
ffor þe plente of ffysche & flesche,
Of wode & water, hey & gres,
Of housyng, & of oþer aysement
By water & londe men broughte & sent.
Þen seide Arthur he wolde þer holde
ffeste wyþ alle his barons bolde,
& at þat selue samenynge
He seyde he wolde be corouned kynge.