University of Virginia Library

Search this document 
The Story of England

by Robert Manning of Brunne, A.D. 1338. Edited from mss. at Lambeth Palace and the Inner Temple, by Frederick J. Furnivall

collapse section
collapse section
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De gratitudine Briany.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


546

De gratitudine Briany.

Brian hadde ful gret longyng
ffor to saue his em þe kyng,
& took þo men þat were wont
Go to chace, & ȝede to hont.
Þey soughte þe dales & þe playnes,
Þey soughte busche & montaynes,
& þorow mores & þorow lynde:
ffond þey neuere hert ne hynde,
Ne wilde bor, ne bukke ne do,
Ne hare, cony, ffowen, no ro.
Þen hadde Brian sorewe ynow,
& seide, “how schal myn em fare, how,
“Þat y may no venison fynde?”
But he dide als a man ful kynde;
He schar a pece out of his þe,
& lardid & rostoid, as fel to be,
& dightit for þe kyng right wel,
& he et hit ilk a del,
And passed wel þo þat hache;
So swete a mete neuer or et he.
When þe kyng felte hym of might,
Þer schipes alle to þe se he dight,
& aryued vp at a toun—
‘Achidalet’ was þe name Breton;
ȝyt men seyþ after þe flod
Men knowes þere þe toun stod.—

547

Þe kyng welcomed Cadwalyn,
& ofte compleyned his mikel pyn;
& his in, to make soiour,
He dide hym haue at grete honur;
& hight hym ‘he schulde in a stounde
‘Helpym to brynge Edwyn to grounde:
“But certes, meruaille y haue
“Þat grete Bretayne may ȝe nought saue.
“fful wel kept hit Sire Belyn,
“& Maximian & Co[n]stantyn,
“And Lucius dide vs Cristen be,—
“But Arthur ys ded, wel may men se,—
“Þey lore neuere a foot of land.
“Myn heritage y holde in hand;
“So woldy þat þou didest þyn
“Ageyn þe Englische paen Edwyn.”
Cadwalyn seide sire Salamon,
“Oure kynde conqueste is longes gon.
“Wite þou wel þo conquerrours
“Were myn auncestres & ȝours,
“& ve[n]iaunce fel on many of þo,
“Þat of þer blod cam na mo:
“On riche men hit [is] a veniaunce,
“Childre to gete þat haue no chaunce;