University of Virginia Library

Now comeþ Gij soft rideing
Opon a mulet ambling.
His wounde him greueþ swiþe sore,
& smert him euer þe lenger þe more.
In pais he wende for to wende,
Ac þe traitours Lombardes vnhende,
Þe helmes þai seyen briȝt schine,
Þe stedes nyen, and togider whine.
‘God,’ quod Gij, ‘we ben y-nome!
Al we be ded þurch tresone.’
Sir Gij of þat mulet aliȝt,
& asked his stede, his armes briȝt,
& seyd to his felawes snelle,
‘Dere we schul our deþ selle.
Our deþ is now al bispeke,
Bot we ous manliche awreke;
Ich kepe him selue, seþþe it so is,
& ichil, while y liue, y-wis:
So dere so y may, ich wille
To þe treytours mi liif selle.’
‘Sir,’ seyd Herhaud þo,
‘For godes loue hennes þou go.
For þine loue we schul her dye,
& defende þis pas, y seye:
Leuer ous were her-on be ded,
Þan þou wer ded in our ferred.’
Þan answerd Gij anon riȝt,
As gode kniȝt & ful of miȝt:
‘Ȝif ȝe dye, ichil al-so;
Nil ich neuer fram ȝou go!’