University of Virginia Library

And þenne poul loked touward heuene,
And out of eorþe he herde a steuene;
A synful soule he sauȝ comynge
Among seue deueles waymentynge;
Þe wȝuche þat same day forþi
Was itaken from þe bodi.
Þe Angeles of God, þat ben vr frendes,
Criȝeden faste to þe ffendes,
Seyȝinge allas, makynge heore mon:
“What haþ þat wrecched soule i-don?”
Þe ffendes seiden: “verreyment,
He haþ seȝen his Iuggement;
He haþ ben muche mys-auyset,
Godus Comaundemens he haþ dispyset,
In eorþe he lyued in foly
And þer dude he no remedi.
His owne cha[r]tre haþ he rad
Þat his synnes were Inne I-sprad,
And so forþ, we telle þe,
His owne self þen Iugged he.”
Þen tok þe deueles and him bounde,
And caste hym in to þe derkeste grounde,
Þer as was wepyng wiþ muche vnseeþe,
Goulyng and grisbatyng of teþe.