University of Virginia Library

164

Þo garsie it vnder-ȝat,
He was swiþe sori for þat.
& for wraþþe þere he stood,
Corsede hise godes, as he were wood,
& seide, “allas & walawo!
Nou is gode clarel go.
Certes myn herte it wile to-breke,
Bote ich mowe clarel a-wreke.”