University of Virginia Library

Þat oþur heste, hit is þon:
In no wey þat þou sle no mon.

242

Þenne schaltou wite here,
Mon-slauȝt is in þreo manere,
In þreo manere hit is ful smerte:
Of hond, of tonge, and of herte.
Of hond hit is wiþ-outen meþ
Whon a Mon wiþ wepene sleþ,
Or whon he putteþ him in dede
In prisun or in oþur stede—
Þat ilke doing cause may be
Of his deþ, as I sei þe. . . .
Monslauȝt of herte is also here
In oþur two vuel manere:
Whon Mon coueyteþ oþures deþ in hiȝe,
Or for de-faute leteþ him dye
And nil not helpen him in þat mester
Ne him deliuere, ȝif he ha pouwer.