University of Virginia Library

Search this document 

collapse section 
collapse section 
collapse sectionI. 
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
Edmundus
expand sectionII. 

Edmundus

Þeruore vnder stond þe wel & ȝeld min mede bliue
Vor ich abbe ydo þe more god þan alle men aliue
Þou seist soþ quaþ þe king þou ast muche ydo vor me
Icholle wel þin mede ȝelde bi þe treuþe ich ou to þe
Icholle make þe hey mon bi time ich abbe iþoȝt
Þat þou ne ssalt of þin liflode neuere carie noȝt
Edric þe luþer suike is fader com al so
Sire king he sede ich abbe muche loue þe ydo
Vor sake edmond min owe louerd & bitrayd uor þe
& let him sle uor þi loue hou woltou it ȝelde me

464

Þo sede king knout aȝe traytour þou art ywis
& muche aȝen god & aȝen me þou ast ydo amys
Wanne þou ast þin owe louerd as þou me tellest vore
To so vile deþe ybroȝt þat was mi broþer ysuore
His blod þat þou madest ssede ssal harde come on þe
Vor þin owe mouþ þe aþ ydemd bi þat þou seist me
He let caste þis traitour in þe eueninge late
At an fenestre in temese noise vorto abate
& let him stilleliche adrenche uor monnes speche þere
& þat was lo is noble mede to lute þei it were
Þe luþer traitour is sone auaunced was ȝut bet
Vor is robe & is dignete was al wel bi set
He ȝef him such auauncement as he wolde he suor is oþ
Þat he ne dorste neuer eft carie of mete ne of cloþ

465

A robe he let him ssape uerst of blod red scarlet þere
Þe ssarpe stones bi þe stret is tailors were
Vor he let him mid hors to drawe fram strete to strete
Þat þe peces folle of is ffless aboute moni & grete
Þe tailors corue so moni peces uor is robe ne ssolde powȝe
He ne dorste carie noȝt of þe winter cowȝe
Suþþe he let smite of is heued bi þe ssoldren as me sey
& let it sette vp on þe tour of londone an hey
& so he was hey man ymad as he bihet him to is mede
Alle traitours & louerd suiken god late hom so spede
Knout was þo al one king as wo seiþ of engelonde
Of norþwei of denemarch & gret poer adde an honde

466

Ac edmond þe gode king þat so villiche me slou so
Adde tueye ȝonge sones ar he were to deþe ydo
Edward & edmond & breþeren also tueye
Seint edward & alfred þat in normandie were beye
Vor þes were king edmond next & is eirs al so
King knout þoȝte hou he miȝte best her offe do
To binime hom hor eritage & mid woch wrong he miȝte
& mid woch treson bote he adde som colour of riȝte
Vor wanne man may do wat he wole & vnriȝt ynou
Ofte he bringþ uor coueitize to riȝt þe pur wou
He made a gret parlement & broȝte heyemen þer to
As wo seiþ inele no þing wiþoute lokinge do
Þo bed he þe court segge soþ & riȝt vnderstonde
Wat vorewarde þer were ymad & fourme of engelonde
Bituene him & king edmund þe wule he was aliue
& wan edmond made is eir of is lond wiþoute striue

467

& wan of is ȝonge sones wardein ek ydo
& wat þing he adde asigned to is breþeren al so
Her of he let hom segge soþ as it were in glosinge
Vor he ne kepte he sede mid vnriȝt of none monnes þinge
Þo stode þer some vp þat adde inome hor rede
Vorto paye king knout & noȝt edmond þat was ded
& sede biuore al þe court þat king edmond biqueþ
Is kinedom & al is lond king knout biuore is deþ
& þe warde of is tueye sones vor te hii of elde were
Alas alas þe tricherie þat me miȝte ise þere
Vor þe dede was vorȝite & þe quike uor to paye
Hii bitoke þe qued hor soule þe kunde eirs to bitraye
Þis word was iholde stable & iloked uor dom
King knout of edmondes londes anon seisine nom

468

& huld him þo al clene king of al engelonde
Of norþwey & of denemarch gret poer he adde an honde
Ech þoȝte he was gode next þat miȝte abbe is grace
Of so gret poer þer biuore me ne kneu non in no place
Þo he was of al engelond king wiþoute mone
He bigan to cuþe anon þat he was king one
Alle þat were þo oȝt isibbe edmond þe kinge
Oþer in aliance of eni loue to deþe het bringe
Oþer flemde hom out of engelonde none bileued nere
Bote is tueye ȝonge sones þat so feble & tendre were
He ne miȝte uor worldes ssame hom to deþe bringe
He sende out of engelond to an heie kinge
Of biside denemarch þat he hom to deþe broȝte
So ver in vnekoþe lond þat no mon of hom ne roȝte
Awey seli ȝonge þinges frendles were hii þere
Þat so uer as milde lomb to deþe ylad were

469

Þo hii to þe kinge come þat he hom to deþe broȝte
Vor þe heie blod of wan hii come þe king him bi þoȝte
& adde gret reuþe of hom & is wille gan wiþdrawe
& ne miȝte uor reuþe uor no þing bringe hom of lif dawe
To þe king of hongri þis seli children tueie
He sende uor to norisi þat he wardede hom wel beye
Þe king hom vaire vnderueng & anourede in eche wise
& gret deinte tolde of hom uor hor gentrise
So longe þat he let edmond þat was þat o broþer
Spousi is owe doȝter & suþþe he made þe oþer
Þat het edward spousi þe emperours mowe
Þo adde hii boþe iwiued wel & noȝt to lowe
Ac edmond leuede lute wule & no child nadde aliue
Ac edward þe oþer adde þre children bi is wiue

470

An sone þat het edward & doȝtren al so tueie
Margarete & cristine þat gode wimmen were beye
Þis gode children aȝte be eueremore in munde
Vor engelond ȝif hii nere were ȝut out of kunde
As ȝe mowe ihure herafterward in king henries lif
Hou engelond com to kunde aȝen þoru þe gode quene mold is wif
Þat þes margarete doȝter was mold þe gode quene
Vor þis lond were ȝut out of kunde ȝif heo nere ich wene
King knout of al engelond was þo king al out
Me ne dar noȝt esse weþer he were kene þo & prout
Þo he was of edmondes sone & of alle þat mid him were
Deliuered he was fers ynou ac somdel he was in fere
Of edmondes tueie breþeren þat wonede in normandie
Alfred & seint edward leste hii gonne astie

471

Þoru þe duc of normandie þat hor vncle was
Him þoȝte were he siker of hom him ne doutede in no cas
Seint edwardes moder þeruore he of sende
Emme quene of engelond þat heo hider wende
Þoru conseil of ire broþer þat was þe duc richard
& þoru ensent of ire tueie sones alfrèd & seint edward
& were ispoused him to wiue & vre quene were also
Wat halt it to telle longe þis dede was ido
Vor king edmond was aslawe at seint andrewes tide ich wene
As in þe ȝer of grace a þousend & sixtene
& to þe lammasse þer after he spousede þe quene
As in þe ȝer of grace a þousend & seuentene
Ȝut to be þe sikerore after þe spousinge
He let is barons of engelond to oxenford bringe
A þousend in þe ȝer of grace & þe eiȝteteþe ȝere
& a parlement uor is stat of hom made þere

472

So þat ȝif þer eni was þat aȝen him herte bere
Him þoȝte is poer noþing nas ac uor noȝt as it were
Ac was to him al clene ysuore þer nas non bi hinde
Þo was he al clene louerd to binde & unbinde
A wif þat het ailiue he adde er of gret fame
Bi hire he adde an sone harald was is name
Þat of þe kunde was of denemarch in eiþer half al out
Bi emme he adde an oþer sone þat het hardeknout
Þat beye were kinges after him as me ssal sone rede
Þis king was þo þoru out al mon of noble dede
Þo he was al one king of þe grete londes þre
Him þoȝte al þe world ne miȝte aȝen is poer be
& naþeles he bigan is herte in bocsomnesse amende
& þoȝte on þe vaire grace þat vr louerd him sende
& louede englissemen & engelond þer to
& muche louede holi chirche & susteinede al so
& restorede abbeis þat destrued were biuore
& chirchen let vp arere þat were arst as uorlore

473

& let arere moni anywe & in studes mest þer
As he adde men aslawe & batailes ydo er
& vp assedoune & þer aboute mest chirchen he let rere
As uor hore soulen þat islawe were þere
Vor he & þe king edmond mest armes þere bere
& mest manslaȝt þoru hom & batailes þere were
Sein alfeyes body þat ymartred was
At grenewich þoru is fader as we tolde þat cas
At seint poules of londone as it was anerþe ydo
His owe honde nom it up & as it biuel þer to
He let it uaire anouri & sende it atte fine
To þe munstre of kaunterburi as he liþ in ssrine
Þe þridde ȝer ich vnderstonde þat he was al one king
Fram is lond of denemarch me broȝte him tiding
Þat he was þere iworred uaste of is fon

474

He nom wiþ him of engelond kniȝtes gode monion
& mid gret poer & muche folc þuderward wende anon
& so þat he sone com bi side is fon Echon
& bileuede him þere al niȝt & is ost al so
& þoȝte anon amorwe strong bataile to do
A gret erl of þis lond godwine was is name
Mid is poer mid him was þat monimon dude ssame
Vor þis lond as me ssal ihure ofte he dude bi traie
He þoȝte þo hou hii miȝte king knout best paye
Bi niȝte him & is poer he let armi þere
& wende so an onywar as þe kinges fon were
& fond hom as aslepe he leyde on hom to grounde
& slou & to drof hom alle in a lute stounde
A morwe þo þe king wolde wende vp is fon
& miste godwine & is men of gile he dradde anon

475

Þat englisse men him bitraye wolde he þoȝte of luþer won
Vor to sle þis godwine & þe englisse men echon
& naþeles he wende to is fon mid al is poer uaste
Vor to smite an bataile & þo ne vond he atte laste
Noȝt of hom bote caroine & þe bodies dede also
Þo he vond þat godwine such an dede adde ydo
& deliuered of is fon & ibroȝt him al so aboue
Euereft he louede him þe more & al englisse uor is loue
Þo he sey þat englissemen so god in nede uere
& is fon ouercome of noþing he nas in fere
Þo he adde one þe kinedom of grete londes þre
Him þoȝte al þe world ne miȝte aȝen is poer be
Of alle is proute dedes ine may uorbere noȝt
Þat ine mot ȝou telle of on nou it comeþ in mi þoȝt
A þousend as in þe ȝer of grace & on & tuenti þer to
& in þe vifte ȝer þat king knout in such poer was ydo

476

He wende aboute as noble sire fram londe to londe
Þat him þoȝte al þe world ne ssolde him at stonde
As he wende aboute bi þe se & such poer adde an honde
Vppe a chaere he sat adoun al vpe þe se sonde
& enresonede is men as hii biuore him stode
So þat þe time com of þe se flode
Þat it bigan to wexi uaste ase it deþ atte tide
Þe king bihuld þe wexinge an hoker al an side
So þat þe water uaste wax vpward hei & wide
Þoȝte þis grete louerd ȝut icholle abide
Þo it was nei to him icome baldeliche he spac
& sturneliche to þis water þo it alles out brac
Water he sede wat þencst þou ich rede ne com no ner
Vnderstond þat þou art al clene in mi poer

477

Vor þat lond vp wan þou ernst & vp wan ich sitte her
Is clene min al aboute vor þou wost inabbe no per
Þeruore ich hote þe þin wexinge þat þou lete
Þat þou ne be so hardi noȝt þin louerdes cloþes to wete
No is limes ac vp min owe let me in pes sitte
Oþer bi þe fey ich owe to god icholle rekeni mitte
Þat water dude uorþ is kunde & wax euere uaste
So þat to þis grete louerd it com atte laste
& watte is sson & is vet so longe it wax an hey
Þat it watte is brech al aboute & euere vpward it stey
So þat is hupes smorte & of cale were ney
Þis grete louerd sturte him vp þo he oþer ne sey

478

& wod him vp to londe him þoȝte late inou
& bi held toward þe water & is grete herte wiþ drou
Wite he sede alle men þat an erþe wonieþ her
Þat it nis bote þe pure mase eni kinges poer
Ne þat no mon nis wurþe to be icluped king
Bote þe heie king of heuene þat wroȝte alle þing
Þat haþ heste of water & of erþe al so
Of heuene of helle of ech þing mot nede is heste do
& abowe him as louerd vor man non ywis
Þeruore me to clupie king mid vnriȝt it is
Þeruore ich bihote god þat ine ssal kinges croune
Neuere bere an erþe vor mi poer is þer doune
He wende him uorþ to chirche & biuore þe rode com
& mid mek herte pitoslicche is kinges croune nom

479

& sette is vpe þe rode heued & sede þat he alone
Was worþe to croune bere & oþer kinges none
He bileuede þe croune þere sikinge wel sore
& þer after vp is heued ne com he nammore
& me seiþ þat he ne bar neuere þe croune of engelonde
Ac he ne bar þulke ne non oþer þer after ich vnder stonde
Suiþe god mon he bi com & aforcede him ynou
& bihet god euereft afterward to bileue wou
& god & holi chirche to louie mid al is miȝte
& to make gode lawes & to sosteine ech riȝte
Þis biheste he huld vol wel & gode lawes ynou
He made þe beste þat miȝte be & to eche godnesse drou
Vor þe manslaȝt þat he adde ydo & þe vnriȝt ilome
& vor þe moni god cas þat him ofte come

480

He bihet god to wende þen holi wei to rome
So þat he & is kniȝtes wiþ gode herte þen wei nome
& as he toward rome wende bi moni londe
Wanne he eny luþer lawes in eni stude vonde
Þe prince oþer louerd of þe stude sone he ne oȝt soȝte
& bote he grantede him amendement mid is tresour he it boȝte
& vor he was mon of such poer vewe aȝen him wroȝte
So þat euere ware he com gode lawes he broȝte
Gentil men þat he vond in prison ek ydo
Oþer in warde mid vnriȝt he boȝte hom out al so
At rome he was vaire auonge & asoiled al so
Aȝen he wende to engelond þo al þis was ydo
Þo he com aȝen at glastingbury him longede ar he were
Vor loue of king edmund þat yburyed was þere

481

Þat he clupede is broþer uor þe treuþe þat bituene hom was er
Þat bodi he onourede ynou þo he com þer
& al þe stude uor is loue & dude uair offringe
& amendede þat hous mid moni riche þinge
& ȝef hom lond & rentes & confermede al so
Þe ȝiftes þat oþer kinges adde er iȝiue þer to
Of rentes & of londes as þe king cuþred
& king crutwine & Iue & suþþe king alfred
Edward & aþelston Edmund & edgar
Hor ȝifte he confermede to make ech mon ywar
He confermede hor londes as frelich to holde ywis
Bi gode chartre & hor rentes as þe king huld is
Þis king knout was tuenti ȝer king of engelonde
& in þe a þousend ȝer of grace & þritti ich vnder stonde
& sixe he deide at ssaftesburi & at winchestre wiþ gret prute
At sein swithines he was ibured þere as he liþ ȝute

482

Harald þe kinges sone knout after him was king
Ykrouned he was at oxenford a ssrewe þoru alle þing
Of þe kunde he was of denemarch of þe eror wif ybore
Þe lasse he louede englissemen & engelond þeruore
Þe verste ȝer þat he was king Emme þe gode quene
He drof out of engelond & is ssrewede made isene
Is stepmoder is fader wif þat quene adde ybe tueie
Of engelond & þat is fader let vette in normandie
Þo þis quene was of londe ydriue þoru hire wiþerwine
Heo wende to þe erl of flaundres þat het baldewine
Þis erl hire vaire vnder veng þat was hende & fre
& toc hire þe castel of bruges Inne vorto be
Þere was þis gode quene wiþoute eni striuing
Vorte hire stepsone was ded harald þe luþer king
Vor he was king bote four ȝer & six monþes vnneþe
Ar he lay at oxenford & drou toward þe deþe
& deide þer in pine inou & suþþe is bodi me ber
To þe abbei of westmunstre & burede it uaire þer

483

In þe ȝer of grace an þousend & on & fourtiþe ȝere
Þis king deide in aueril moni glad mon was þere
Hardeknout is broþer þo þen wei sone nom
Fram denemarch to engelond & to sandwich com
Þoru þe baronie of engelond & of denemarch al so
Ichose he was to be king uor hii encentede þerto
Vor he adde somdel to engelond More kunde þan þe oþer
Vor he was in is moder half seint edwardes broþer
Sone so he was king ymad after is moder he sende
Þe quene emme to flaundres & bigan hire stat amende
& huld hire uaire as riȝt was is moder & quene al so
Ac þis hardeknout nas king noȝt folliche ȝeres tuo
Vor þer failede of ten dawes þat he ne deide ywis
At lamhuþe he was ded & ybured he was & is
At seint suithines at winchestre bi is fader þat liþ þere
Kinges of denemarch in þis manere were

484

Kinges here of þis lond kinges ech after oþer
Þe sone verst after þe fader þe broþer after þe broþer
& engelond was out of kunde six & tuenti ȝer
In pine & worre & sorwe inou as seint dunston bi het er
Ac þo þis þre kinges were ded of denemarch þer nere
Bileued nammo in engelond þat of þe kunde were
Þo moste it nede come aȝen to þe riȝt eir of kunde
Þe holimon seint edward þat euere worþ in munde
Vor aldred is eldore broþer was arst aslawe here
Wiþ treson in engelond icholle telle in wuch manere
A time to speke mid is moder to engelond he com
& gret folc of normandie wiþ him hider nom
& þe ualse erl of engelond godwine was is name
Þat euere adde wiþ treson þis londe ydo ssame
An doȝter he adde god he þoȝte he wolde fonde
To make hire ȝut ȝif he miȝte quene of engelonde

485

Þat aldred nolde noȝt spousi is doȝter he was in fere
Vor prute & is heynesse ȝif þat he king were
To þe ȝongore broþer seint edward is hope was more inome
Vor he was simple & milde & eþ to ouercome
Þeruore þo he sei alfred so gret heinesse drawe
He þoȝte hou he miȝte do þat he were of lifdawe
To þe heie men of engelond uaste he wende aboute
& sede engelond miȝte be of aldred in gret doute
Vor he þoȝte ȝif he were king þat folc of normandie
Al maistres make in engelond þoru strengþe & tricherye
& deseriti hom also þoru normannes he þoȝte
Þeruore mid him of normens so muche folc he broȝte
So þat heie men of þe lond he broȝte al to is wille
Þat hii nome aldred & is folc mid tricherie & stille
& ladde hom uaste ibounde to guldeforde al so
Awei seli gultelese men lute hadde hii mis do

486

Þo hii come to guldeforde þe erl godwine þe ssrewe
Let þis gultelese men sette al arewe
& telle out euere þe teþe mon & þe nine þoru out he nom
& let smite of hor alre heued & made a reufol dom
Þo þe teþe was aliue he þoȝte of more wou
Him þoȝte þer were to monye aliue of ynou
Alle þat were aliue bileued arewe ef sone he drou
& tolde of hom þe teþe out & þe nine slou
So þat þer bileuede aliue vewe þo
& þulke out of engelond he drof mid muche wo
Alfred hii ladde to ely & pulte out boþe is eye
& huld him þere in prison vorte þe selimon gan deye
Nas þis of þis godwine a ssrewe & luþer dom
Ȝut our louerd ar he deide gret wreche þer of nom

487

Seint Edward in normandie was þo bileued al one
As bar as wo seiþ of þe kunde as he sprong of þe stone
He dradde uor he was al one of þe tem bileued there
& uor þe traitours of engelond so ualse & luþer were
Leste he were of is fon þoru treson iboȝt
& vor loue of is eritage so to deþe ybroȝt
To god he made is pleinte ofte wepinde wel bliue
& nameliche þe wule is fon of denemarch were aliue
Help me he sede in þis wo louerd bidde ich þe
Vor min frend & mi nexte ney stondeþ aȝe me
My fader þat leuede here in worre & in strif
In worre & sorwe & sor ynou he endede is lif
Min breþeren beþ boþe aslawe þoru treson al so
Min neueus beþ boþe yflemd & out engelond ido
& mi moder iwedded to mi meste fo
& ich al one bileued woder ssal ich louerd go

488

Hii þat of min eritage al louerdes beþ
Wilneþ alle þinge mest min deþ as men yseþ
& al pouere louerd ich am to þe bileued ywis
& þou wolt louerd help be to him þat faderles is
Al to soþe it is icome þat sein dunston gan telle
Þe wreche of min vncle deþ þat is stepmoder let quelle
Mi fader aboȝte it dere ynou & min breþeren bo
So þat þer nis non bileued bote ich louerd & nammo
Nis it viue & sixti ȝer louerd nou non ago
Þat to engelond uor þulke deþ uerst com such wo
Hou longe ssal hit ylaste louerd wiþ draw þin hond
Of þi wreche send sum ende and reu of engelond
Þo þis kinges of denemarch alle þre were dede
& alfred al so aslawe þe barons nome to rede
And oþer heiemen as god ȝef þat cas
And chose seint edward to king þat kunde eyr þo was

489

As he was þer to ichose er þan he was ibore
Þo was it to soþe icome þat ised was biuore
Þat seinte peter at glastinbury to bissop briȝtwold sede
Þo com verst pais to engelond after þe wrecchede
Me sende after him to normandie to engelond þat he come
& lute folc of normandie mid him hider nome
So þat mid lute onekeþ folc to engelond he drou
Þe heiemen come aȝen him mid ioye & prute inou
& vnderuenge him as hor louerd vaire þoru alle þing
& an esterday at winchestre crouned him to king
Isacred he was þo to king of erchebissopes tuo
Of kanterbury of euerwik & of oþere al so
Hit was in a þousend ȝer & fourti & tuo
After þat god an erþe com þat he was icrouned so
Þo was ioye in engelond aboute in eche side
His godnesse & is gode los aboute sprong so wide

490

Þat þer nas no god prince ne king in none londe
Þat ne wilnede enqueintaunse of him ich vnderstonde
Þe emperour of rome to him in god loue iwis
Obligede bi his messagers alle þing þat was his
Vor þat edmundes sone yrenside þat his broþer was
Hadde ywedded is cosine he was glad of þut cas
& seint edward nei kun was þe king of france al so
Þat ech þing clene þat is was obliged him to
So þat nas prince nour þat at his wille nas
Bote he one of denemarch þat euere is fo was
Seint edward vor al is god debonere was ynou
& nameliche to pouere men to none prute he ne drou
Reufol he was to nedi men of is almes large & fre
Of more deuocion nomon in chirche ne miȝte be
He was selde iseie wroþ ne in glotonie ne in prute
Þei is tresour were ilore þer of he tolde lute

491

So holi lif he ladde & god so chast & so clene
Þat þe heiemen of þe lond wolde hom al day mene
Þat hii nadde non eir of him & þat gret peril it was
Vor þer miȝte come to al þe lond gret wo uor such cas
Vor ȝif he adde an kunde eir biȝite bi is wif
Þe sikerore were þat lond wiþoute worre & strif
Þerl godwine þe false mon þat þe kinges broþer slou
Aldred as ich tolde er an doȝter god ynou
Of holi lif & clene adde Edithe was hire name
Þat as it is of hire iwrite & of ire holi fame
Þat as þe rose springþ of þe brer þat ssarp & kene is
Also com þat clene maide of þe luþer man iwis
Þis luþer mon was uaste aboute to heiemen ylome
To bringe it þer to ȝif it miȝte þat þe king is doȝter nome

492

Me sede þe king þat he moste nede wedde wif
& þat þet maide was him best uor hire clene lif
Þe king him bi þoȝte priueliche & stille
Þat in such cas god it was to do þe londes wille
& uor heo was so clene maide & of so clene liue
Þat betere him were in holinesse nime hire to wiue
Þan an heie kinges doȝter of veire londe ybroȝt
Þat to is holi liue nolde acordi noȝt
& weddede þis maide þat so holi & clene was
More uor to paie þat lond þan vor eni oþer cas
Longe hii were to gadere þis gode king & quene
Ac of oȝt bote of holinesse lute it was isene
Vor god as hii sede ofte hii toke to witnesse
Þat bituene hom neuere nas no þing bote clannesse
Boþe hii were at one worde to libbe in clene liue
So þat hii were wiþoute eir me þincþ vor al is wiue

493

Þe king of denemarch & is men þretnede him wel vaste
So þat hii greiþede hom hiderward atte laste
A witesoneday as seint edward at is masse stod
& bed vor þe pes of þe lond þat god it sende god
Riȝt atte sacringe he stod as he lowe
In þe churche at westmunstre as men bihulde ynowe
Hii þat him were mest priue askede wy it were
Þe king þo he hom com & wy he made such chere
Certes sires quaþ þe king ihered be godes sonde
Þe luþer men of denemarch mid hor king of þe londe
To hor olde luþerhede iturnd adde hor þoȝt
To worry vr suete pais þat ur louerd vs aþ ibroȝt
& to day in þis gode tyme hor poer clene hii nome
& þe wind hom paide wel & to þe se hii come
Vor to destrue engelond as hii abbeþ ofte ydo
& þulke time þat ȝe iseye þat ich somdel lou so

494

Þe king bi an laddre to þe ssip clam an hey
& þreu vp to doun in þe se & adreincte as ich sey
& is men as in wanhope wende hom aȝen bliue
So þat ich hopie to god pais þe wule ich am aliue
Messagers to denemarch sone isend were
& as þe king adde ised al clene hii founde þere
Neuereft hii of denemarch hiderward ne come
Vor god prince al a lond varþ þe bet ylome
Vor þe lond was viue & sixti ȝer in worre & in sore
As ȝe abbeþ ihurd biuore is day & afterward ȝut more
As ȝe ssolle yhure her after ac þe wule he was king
Þat lond was in god loue & pes wiþoute ech striuing
Ac ȝut eir nadde he non ywis uor al is liue
Vor he nadde neuere bote in clannesse to doiinge wiþ is wiu[e]